Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim [logo]

Samtale med Anne Marit Austbø

Anne Marit Austø har utstilling på Fredheim. Her er det et opptak av en samtale mellom henne og Eva Refsahl i styret:

Kulturhistorisk busstur i Stange

På gården Røhne nedre i Stange og kunstnerhjemmet Fredheim på Tangen sitter historien bokstavelig talt i veggene! Røhnes vegg- og takdekor fra 1850 er en egen historietime i seg selv, og på Fredheim skapte forfatteren Ingeborg Refling Hagen et unikt og vakkert kunstnerhjem. Nå kan du oppleve disse to stedene med en kulturhistorisk busstur!

Fredheim vil dere få høre om Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, hennes samfunnsengasjement og hennes kamp mot fascisme og nazisme. I hjemmet hennes samlet hun barn, ungdom og voksne om høytlesning av litteratur, og de fylte dagene med utearbeid, bokproduksjon, kreppapirblomsterlaging og teaterprøver.

Ingeborg Refling Hagen ønsket at folk skulle bli klar over sin verdighet, lære å kjenne seg selv og ta ansvar for felleskap og samfunn. Kunsten viser oss livet, hevdet hun, og alle mennesker har rett til å få del i de felles kulturelle verdiene landet vårt eier. Dette var verdiene som lå til grunn for miljøet hun skapte på Fredheim, og det hun ønsket å lære bort om litteratur og kunst der.

Røhne nedre ønskes dere velkommen inn på gårdstunet av eierne Erling Vold og Karoline Finstad Vold. I Napoleonshuset får dere høre den overraskende historien om vegg- og takmaleriene på gården. Disse ble malt til Karoline og Paul sitt bryllup i 1851 og viser historiske hendelser på 1800-tallet. Napoleons gravferd er en av dem, så her blir det både Europahistorie og lokalhistorie på en gang!

På Røhne nedre serveres en to-retters lunsj som en del av turen

På gården finner dere også Røhne bryggerhus. Vi tar dere med i bryggeriet og det blir mulighet for å handle med hjem om noen ønsker det.

Vi tilpasser innhold og rekkefølgen på besøket hos oss etter deres ønsker.

Inkludert i pakken:

Varighet: 4,5 timer
Antall: 20 – 55 personer
Pris: 860 kr per person, drikke til maten kommer i tillegg.
Bestilling: karoline@rohnenedre.no
Mobil: 96227215 eller
post@kulturhusfredheim.no
Mobil: 91781733

Wergelandfesten 2023

Helt siden 1800-tallet har 17. juni vært kalt «Wergelandsdagen». Hvilken annen norsk person har navnet sitt knyttet til en gitt dato?

Wergelands 215-årsdag ble en varm festdag, ikke bare takket være solstrålene. De mange fremmøtte var å se i hagen, på tunet, i Kulturlåven og i den svale Fredheimstua hvor omvisning ble tilbudt. Varierte innslag og aktiviteter vakte begeistring hos så vel små barn, tenåringer, ungdom som voksne.

Hesteskyss og binding av blomsterkranser, rebus, dokketeater og trylleskog appellerte til de yngste, og de unge hjalp til under aktivitetene før de gikk på scenen. I skyggen under telttakene kunne folk samtale. Rause gevinster til loddsalget var gitt av kunstnere og kulturinstitusjoner. Kaféen var godt besøkt, programinnslagene i Kulturlåven likeså. Wergeland ble presentert gjennom allsang, solosang, spill på trompet, klaver, fiolin, klarinett og harpe, gjennom tale, innledninger, kåseri, dikt, tablåer, skuespill. Fellesskap på tvers av alder og fint samspill mellom scene og sal oppstår når barn og voksne er både utøvere og tilhørere. En ekte familiedag og folkefest.

Dagen startet ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen i Fredheim-hagen (Se program). Da Ingeborg Refling Hagen startet stor feiring av 17. juni før 2. verdenskrig, så hun på Wergelands frihetsvilje og verdibevissthet som en vaksine mot en fremvoksende nazisme. Wergeland sto i forbindelse med «det Højeste og Bedste i Livet, […] det som aldrig dør, Menneskehedens Udvikling mod Lys og Frihed», skriver en dansk utgiver av Wergeland-dikt. Åpningen i hagen gled over i en syngende prosesjon. Alle deltagere fikk bære grener med de kjente, håndlagede papirblomstene, en forstørret utgave av vekstene i kurven til feen Florilla som ledet prosesjonen. I Wergelands skuespill Lyv ikke! møter hun motgang og mobbing, ikke med bitterhet og hevn, men med overskudd og overbærenhet. Blomstene i kurven kan også synliggjøre alt det såmannen Wergeland ga Norge.

Under familieprogrammet «Den dramatiske Wergeland» (ledet av Marte Spurkland) bidro mange barn, f.eks. med eventyret Røde og grå dompaper (Grav litteratur- og teatergruppe, Bærum), scener fra skuespillet Lyv ikke! (Bygdøy allé suttung), diverse politiske fabler (barn bl.a. fra Tangen og Hamar). Skuespillerduoen Lørum & Larsson (Trine Lørum Nyhus og Hillevi Skalmerud Larsson) fikk publikum til å humre gjennom en fornøyelig scene fra erindringsboka Hassel-Nødder.

Ungdommens tale for dagen innledet bolken «Den politiske Wergeland» (ledet av Petter Mohn): Alf-Eivind Koichi Fujita Steen grep fatt i Wergelands sang om Nils Justesen som han mente understreker at et samfunn som fokuserer på å skape gode forhold for barn, blir et fredelig samfunn. Grav litteratur og teatergruppe fremførte sterke dialoger fra Wergelands samlinger Jøden og Jødinden, bundet sammen av jødisk tradisjonsmusikk (Klezmer), spilt på fiolin. Historiker Odd Arvid Storsveen ga et fengende kåseri om Wergeland og de fattige klasser. Wergelands banebrytende metode var å møte samfunnets arbeidsfolk ikke ovenfra og ned, men direkte, lyttende. Gjennom sine populære hefter oppfordret han dem til selv å bedre sine kår. Slik la Wergeland grunnen til senere organisert politisk virksomhet. Erfarne Karen Høie og Svein Hellesøy fremførte Wergelands historie om Hans Jakobsen som etter eget skjønn har den beste ost på maten, nemlig frihet.

Applausen var vedvarende da Grav litteratur- og teatergruppe med stor spilleglede hadde vist Wergelands ungdomsdrama Irreparabile Tempus («Den uerstattelige» eller «forspilte» tid), et stykke om rollespill eller ekthet i livet, påpekte innleder Dagne Groven Myhren.

Siste bolk, «Den lyriske Wergeland» (ledet av Kristin Lyhmann), var gjennomsyret av musikk, et vellykket valg (Se program). Det gripende og monumentale diktet Svalen som Wergeland skrev for å trøste sin søster da hun mistet en datter, ble framført (delvis med koreografi) av flere barn og voksne, virkningsfullt omgitt av toner fra unge Solveig Schürmanns harpe, på samme tid vart og mektig formidlet. At mange har latt seg inspirere av Wergelands diktning, viste Sigmund Lahn (tenor) og Nicolai Arctander Karlsen (klaver) inderlig gjennom et knippe sanger tonesatt av Groven, Hurum, Kvandal og Sparre Olsen. Frø fra Wergeland spirer på ulikt vis. Som Olav H. Hauge skriver i dagboka 20. februar 1956:

«Alt ligg i frø hjå Wergeland: Bjørnsons varme og menneskekjærleik, Ibsens strenge tukt, Aasens målstræv, Moe og Asbjørnsen, Kincks merkelege biletrike sjåarstil, Collett Vogts lyriske begeistring, Obstfelder, ja endåtil Vinjes beiskleik og satire.

Endåtil i dette århundrad er han gjevaren og den som inspirerar. Bull er utenkjeleg utan han, Aukrust like eins, Nygard, Ingeborg Refling Hagen og Henrik Holm. Ja, endåtil modernistane har gjenge i skule hjå han og kan ause av hans biletskapande fantasi. […]

Gud vite – han kan føda mykje enno, denne store åndi. Der noko stort vert til i landet vårt, er Wergelands geist med».

Foto: Katharina Asting, Maj-Christel Skramstad og Alexander Tøndel. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

Minneord om nestleder i styret, Anita Tyseng

Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at nestleder i styret og leder av kulturgruppa på Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim, Anita Tyseng (48 år), døde tirsdag morgen 23.mai 2023.

Anita har drevet med frivillig arbeid i lag og foreninger i mange år, og på Fredheim minnes vi henne som en unik, betydningsfull og grundig person som inspirerte, motiverte, spredte glede og hadde en god latter på lur. Hun bidro med oppmuntrende ord og var gavmild med ros. Hun hadde et lyst og vakkert sinn som tenkte positive tanker der ingenting var problematisk. Anita bød på seg selv og sa ofte, «Dætta kæn je gjøra» og dette var ofte standardsvar fra Anita. Hun involverte Ole Ronny i mange arbeidsoppgaver på Fredheim og vi hørte flere ganger «Je har verdens snilleste mænn». Ingen sak var for stor eller for liten. Ingenting var problem og det fantes bestandig gode løsninger. Hun tenkte positivt, konstruktivt og praktisk hele vegen med god økonomisk sans og god organisasjonsforståelse som vi på Fredheim har hatt stor nytte av. Hennes resultatorientering og enorme gjennomføringsevne gjennomsyret alt hun holdt på med.

Anita var et varmt og engasjert menneske og en respektert person som hadde fokus på fellesskap og rettferdighet, med et stort engasjement for menneskene rundt seg. Vi visste til enhver tid hvor vi hadde Anita, for hun hadde klare meninger og synspunkter. Oppgavene skulle utføres her og nå og ikke skyves på. Det skapte trygghet rundt administrative oppgaver som hun gjennomførte med innsikt og erfaring.

Anita var åpen om sine helsemessige utfordringer og skjulte ikke sykdommens realiteter. Hun utførte oppgaver for Fredheim helt fram til 3. mai. Hun hadde et enormt nettverk og stod på og kjempet for saker som angikk Fredheim til det aller siste. Det gode kulturlivet i regionen har mistet en dyktig person.

Rause Anita har lagt ned enorm innsats for styret på Fredheim og deltakelse i mange arbeidsgrupper. Hun hadde god innsikt i saker og vil bli savnet om utførelse av felles ledelse på Fredheim, og hun var en god diskusjonspartner. Vi dro lasset sammen. Skoene etter Anita blir vanskelig å fylle, men vi skal bestrebe oss på å føre arbeidet videre slik hun ville det skulle utføres.

Vi på Fredheim er svært takknemlig for at Anita valgte å bruke tid sammen med oss.

Hun stod på til siste slutt. Det er utrolig hva hun har klart og fått til, og hun har vært en uvurdelig varm og sterk støtte for oss.

Våre tanker går til Ole Ronny, Mariell, Ine og resten av familien.

Takk for mange gode minner! ❤️

29.05.2023
Inger Sleppen
Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim

Bilder fra Wergelandfesten 2022

Når Wergelandsdagen igjen etter to nedstengte år kunne feires på Fredheim lørdag 18. juni, var det en gave at været ble så flott og fremmøtet så bra. Det ble en variert festdag for hele familien, med program for så vel store som små – hvor Wergelands ord rislet kontinuerlig gjennom hele dagen – gjennom ulike kanaler og fra ulike kilder, fra små barn, fra tenåringer, ungdom og voksne, i kulturlåven, i Fredheimstua og i hagen: Gjennom spill og sang (solosang og allsang, gjerne med bevegelser til), dikt, tablåer, refleksjoner, tale, innledninger – og gjennom tiltak for barna (trylleskog, sitatlek, dokketeater m.m.). I sola kunne folk i pausene hygge seg med god mat fra kafeen og i samtaler rundt bordene – eller med å binde blomsterkranser og ta en tur med hesteskyssen. En innholdsrik dag ble avsluttet med en strålende konsert i Tangen kirke hvor dagens taler, Aksel Rykkvin, grep publikum med Wergeland-romanser og ensemblet Bragernes barokk fremførte et nytt verk av Herman Vogt, en vakker suite basert på ulike Wergelandtekster, Vinterblommer. Komponisten og deltagerne fikk rungende applaus.

Åpningen av arrangementet fant sted i Fredheim-hagen ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen. Det ble ønsket velkommen til en hel dags feiring av Henrik Wergeland, «frihetens varme talsmann, den fattiges og forlattes venn og far», som det ble sagt om ham da han døde bare 37 år gammel. Wergeland var i forkant på mange områder, pedagogiske, poetiske, politiske, sosiale, kulturelle, teologiske. Han kalte på «menneskeligheten i menneskeheten», et uttrykk Wergeland legger i munnen på sin hest, Veslebrunen. Ingen annen norsk dikter er oftere blitt takket i dikt. Norges Golfstrøm kaller Olav Nygard ham, Per Sivle sier han er Norges klareste fakkel, Nils Collett Vogt oppfatter ham som århundrets sol, Erik Bye opplever Wergeland som en varig vind, Jan Erik Vold som en glødende stein. Og når fimbulvinteren slikker mot oss med hatets iskalde ståltunge, skriver Erik Fosnes Hansen, kan Wergelands ord om landet kaste en lysstråle over landet. Han sikter til «Vi ere en nasjon vi med» som både ble spilt på trompet og avsunget under åpningen.

Ingeborg Refling Hagen tenkte i ulvetiden før krigen at når frihetsvilje og verdibevissthet blomstrer i menneskenes sinn, har landet en rosenhekk som vern. Derfor ble det viktig å løfte fram lystenneren og lynet Wergeland. Hun satte i gang en formidabel feiring av hans fødselsdag hvert år. Blomsterfeen Florilla fra skuespillet Lyv ikke fikk en sentral rolle. De mange fremmøtte i Fredheim-hagen lånte grener med vakre, håndlagede papirblomster, en forstørret utgave av Florillas vekster med evne til å lege smerte og slette dårlige egenskaper. Innholdet i hennes kurv kan stå som bilde på alle de spirekraftige ord, tanker og gjerninger Wergeland strødde utover vårt land.

Foto: Maj-Christel Skramstad. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

Ny bok – «Stjerner over granskogbunnen»

Forsida på boka "Stjerner over granskogbunnen"

Stjerner over granskogbunnen inneholder 12 artikler der forfatterskapet til Ingeborg Refling Hagen blir studert og utdypet fra ulike innfallsvinkler. Utgivelsen kom i stand i et samarbeid mellom Høgskolen Innlandet og Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. Forskere fra Norge, Sverige og Tyskland har bearbeidet forelesninger som de holdt på det internasjonale forskerseminaret om Ingeborg Refling Hagen ved Høgskolen Innlandet høsten 2021.

Da Stjerner over granskogbunnen ble presentert under Ingeborgdagene på Tangen 2022, framholdt de to redaktørene av boka at det arbeidet som nå var gjort var å betrakte som begynnelsen på en fortsatt oppmerksomhet rundt Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. De uttrykte entusiasme for å gjøre den litterære produksjonen hennes mere kjent og en intensjon om å introdusere forfatterskapet for framtidige studenter.

Stjerner over granskogbunnen koster 320,- og er å få kjøpt hos Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim.

Minneord ordfører Nils Røhne

Ordfører Nils Røhne fotografert i oktober 2016

Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at ordfører Nils Røhne døde mandag morgen 10.januar 2022. Han var en ordfører for oss alle i kommunen og har vært ordfører siden 2007. For oss som har arbeidet frivillig i lag og foreninger i mange år, minnes vi han som en grundig ordfører som inspirerte, motiverte og hadde ofte ei god historie på lur. Han bidro med oppmuntrende ord og var gavmild med ros.

Han var et varmt og engasjert menneske og var en respektert ordfører som hadde fokus på fellesskap og rettferdighet med et stort engasjement for menneskene rundt seg.

Nils hadde kreft med spredning og var åpen om sine helsemessige utfordringer.

Rause, folkekjære og kunnskapsrike Nils har lagt ned enorm innsats for Stange i disse årene som ordfører. Han hadde god innsikt i saker og samfunnet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med hans humoristiske side fortalte han ofte gode historier som kunne føre til mye latter. Han var opptatt av at alle skulle ha det godt. Nils spredte varme og var nær folk og hadde et enormt nettverk. Han stod på og kjempet for saker, som angikk Stange og regionen, til det aller siste.

Nils ivret og engasjerte seg mye og bidro aktivt til det gode kulturlivet i kommunen. Vi har mye å være takknemlige for!

Han stod på til siste slutt. Han døde på post. Det er utrolig hva han har klart og fått til, og han har vært en uvurdelig varm og sterk støtte for oss.

Våre tanker går til Torill og resten av familie.

Takk for mange gode minner!

10.01.2022

Inger Sleppen, Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim

Tale ved Ingeborg Refling Hagens grav 19. desember 2021

I anledning Ingeborg Refling Hagens fødselsdag 19. desember var det åpent hus på Fredheim. Samtidig ble det vist malerier av Birgit Abrahamsen (1879-1961) i kulturlåven. Olaug Kristine Ø. Bringager fortalte om maleren og hennes betydning for Ingeborg Refling Hagen.

Samme kveld var det tradisjonen tro konsert i Tangen kirke. Grunnet smittesituasjonen ble det gjort endringer i programmet. En av landets ledende organister, Halgeir Schiager, spilte musikk av Johann Sebastian Bach, Eivind Groven, Leif Solberg m.m. og akkompagnerte 17-årige Alf Eivind Koichi Fujita Steen (trompet). Torfinn Hoffart ledet arrangementet.

Ingeborg Refling Hagens og Eivind Grovens graver ble bekranset. Kristin Lyhmann holdt tale. Vi takker for tillatelsen til å publisere talen og ønsker samtidig godt nytt år.

Kristin Lyhmann: Tale ved bekransning av Ingeborg Refling Hagens grav, 19. desember 2021

Ingeborg Refling Hagen ble født i 1895, 10 år før unionsoppløsningen.

Det var en tid for verdsetting av det nasjonale, historien, språket. Med overveldende flertall stemte det norske folk for selvstendighet, frihet og egne valg.

Men det frie landet kunne ikke brødfø sine egne. I Ingeborg Refling Hagens familie måtte fire av seks søsken ut – til sjøs, til Amerika, og Ingeborg, som den yngste, til England.

Hun kom tilbake til Norge etter 3 ½ år, tok tilfeldige jobber i Kristiania for å betale skole for den neste av søsknene, Hilda.

25 år gammel debuterte hun med et løfte til seg selv om at hun skulle fortelle om de til døden slitne ungene, barnearbeiderne, bryggerottene og emigrantene.

Løftet holdt hun og ga hjerteskjærende portretter fra en fattigdom det bare finnes én vei ut av, utdannelse.

Som hun sier i sitt barneboklitterære syngespill:

Vi bær som fakkel mot framtidsnatt
de gamle slekters erfaringsskatt (Fra Låndag på skolen).

Som forfatter fikk hun stipendier til to lange Italiareiser 1924 –25 og 1927. Der støtte hun på fascismen. Hun kom hjem som varsler. I løpet av 30-tallet skrev hun fem romaner som reflekterer den skyggen som nå la seg over Europa. Og da borgerkrigen i Spania brøt ut, skrev hun kampdikt.

Nå sprøiter blod rundt alle balustrader,
der Madrids geranier badet sig i sol.
Og småbarn roper: «Frels oss, kamerater!»
Vi hører! Ja! Vår tapre, spanske bror!
(Fra «Nå visner de røde geranier»)

Hun sto på store og små scener og leste diktene, og støttet på den måten nordmenn som ville slutte seg til den internasjonale brigaden mot Francos regime.

Krigen kom til Norge. Ingeborg ble fengslet og torturert for illegal virksomhet og lovet seg selv at om hun kom levende ut, ville hun bruke livet til å fortelle hvilke diktere som hadde gitt henne den motstandskraften som bar henne gjennom helvete.

Med Livsfrisen og Suttungarbeidet holdt hun for annen gang et løfte hun hadde gitt seg selv i dypeste nød.

Ingeborg ble begravet i 1989 mens ungdommer klatret opp på Berlinmuren og hev ned betongklumper.

Hun kom til å leve under den ene frigjøringen etter den andre. Men også gjennom tilbakeslagene etter de begeistrede seirene. Selv sa hun at freden var tyngst. Det at folk glemte.

I glemselsfesten er ikke profeten en spesielt velkommen gjest.

På navnemerket (ex libris) i bøkene hennes står:

«Den vises lære er en livsens kilde til å undvike dødens snarer» (Salomos ordspråk 13, 14).

Takk, Ingeborg, dine løfter til deg selv ble vår fakkel mot fremtidsnatten.

Julesalg av bøker 2021

Bøker til redusert pris ut 2021:

Kassett med de fire første bøkene i Livsfrisen 200,- kr

De unge, Gnister i mørket og Løftet må holdes selges samlet 200,- kr

Tre døgn på Storskogen (og I natt red´n Henrik forbi) 100,- kr

Jubileumsboka «Det brenner en ild» 350,- kr

3 stk. Jubileumsboka 900,- kr.

Ingeborg Refling Hagens erindringsbøker og trilogien Tre døgn på Storskogen

Aschehoug forlag bad Ingeborg Refling Hagen skrive om livet sitt. Det resulterte i tre bøker der hun trakk fram en del hendelser og utfordringer som hadde preget hennes diktning og samfunnsinnsats.

I den første boken, «De unge, Kampår» fra 1979 forteller hun om livet sitt som dikter og kulturarbeider fra hun begynner å skrive for alvor og fram til hun hadde fullført boken Tre døgn på Storskogen. Hun kaller denne boken en studie i konsekvensene av Versaillestraktaten. I de tre bøkene hadde hun ransaket de sinnene som kunne gi grobunn for hevntanker og ønsker om å gjenopprette ære og verdighet. I det som siden skjedde da andre verdenskrig brøt ut, fikk folk se speilingen av disse motivene på det verdenspolitiske plan.

I den andre boken, «Gnister i mørket» fra 1980 gir hun et bilde av hva kravet om utholdenhet og mot fikk å si for at hun skulle overleve som menneske gjennom krigens fem år med illegalt arbeid, fangenskap, sykdom, spenning og vaktsomhet. Uten selvforherligelse peker hun på hva som ga henne selv styrke til å holde ut, ressurser som hun hevder vi alle har rett til å få del i.

I den tredje boken, «Løftet må holdes» fra 1981 gjør hun rede for hvordan løftet om ikke å kaste bort et øyeblikk av livet sitt hvis hun fortsatt fikk leve, kom til å prege resten av livet hennes. Vi får høre om arbeidet med å gi våre kulturelle fellesverdier videre gjennom litteratur, teater, kunst og studier og om valgene hun gjorde for å kunne dele disse med alle.

Livsfrisen

Bokserien Livsfrisen

De to og et halvt årene i fangenskap (1941-1944) tæret på kroppen hennes, men tankene arbeidet hele tiden. Motiver hun hadde kjempet med gjennom hele forfatterskapet brukte hun nå tid på å avklare ytterligere. En del av refleksjonene klarte hun å skrive ned og smugle ut av fangecellen. Siden tok hun for seg de mange notatene og renskrev en del.

Hun hadde alltid villet noe med det hun skrev. Ekte og menneskelig skulle veiene i et menneskesinn avdekkes. Samtidig hadde hun vegret seg mot å vise noe av sitt eget indre liv og hvilke spor hennes egen erkjennelsesvandring fulgte.

Mot slutten av 1940-årene gjorde hun spranget, bestemte seg for å vise så nøyaktig som mulig hvilke refleksjoner som hadde ført fram til de ulike litterære verkene og noen av forfatterne som hadde vist henne veien. På den måten kunne andre etterprøve refleksjonene og komme lenger enn henne.

Livsfrisen ble planlagt i 12 bind. Første bind, «Vi må greie oss selv», kom ut i 1949, siste bind, Eventyr og historier fra Mostua VI, kom ut i 1973.

Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim selger de fire første bøkene i Livsfrisen samlet til redusert pris ut 2021.

Jubileumsboken «Det brenner en ild»

Jubileumsboka Det brenner en ild

«Det brenner en ild» ble gitt ut i samarbeid med Aschehoug forlag i 2020 i forbindelse med markeringen av at det var 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden debutboken hennes kom ut.

Flere bidragsytere under redaksjon av Berit Tversland gir innsikt i forfatterskapet, i det sosiale og politiske engasjementet og i den anerkjennelsen hennes arbeid etter hvert ble møtt med.

Wergelandfesten 2021, 11. september, Tangen kirke

Verken i fjor eller i år kunne den tradisjonelle Wergelandfesten på Tangen holdes en junidag til ende på grunn av pandemien. Heller ikke kortversjonen, et enkelt arrangement, kunne gå av stabelen før sommeren, men lørdag 11. september ble det gjennomført i fullt mon.

Hovedtema var Henrik Wergelands utrettelige kamp for å få endret paragraf 2 i Grunnloven. Norge fikk en av Europas frieste konstitusjoner i 1814. Hvordan kunne den da inneholde en paragraf som stengte jøder ute fra riket? På ulikt vis ble temaet presentert: Håkon Harket redegjorde for hvordan jødeparagrafen ble til – og derpå endret, takket være Henrik Wergeland. Vi fikk høre tekster fra de to diktsamlingene Wergeland skrev for å fjerne forakt og fremme respekt, Jøden (1842) og Jødinden (1844). Siri Lappegård og Lucas Frydenlund Arnesen fremstilte den ugjestmilde granen og den rause lønnen. Dagne Groven Myhren ga nøkler til det store diktet som ble fremført av fem kvinner, «Kvinnene på kirkegården». Oppleserne var Olaug Kristine Østlie Bringager, Hanna Elgvin, Mette Elise Nordrik, Reidun Riisehagen og Elin Skagestad.

Fra livsskissene Hassel-Nødder (1845) gjenskapte Anders Kippersund det øyeblikket som satte Wergelands engasjement i sving. Vidar Olaussen og Petter Mohn ga til beste Ingeborg Refling Hagens eget manende dikt, «Henrik Wergeland», skrevet før krigen i en tid med fremvoksende jødehat og nazisme. Og rundt tekstene vevde Trygve Liahagen fiolintoner – fra Hedmarksslåtter og fra jødisk tradisjonsmusikk, Klezmer.

«Et fabelaktig flott program», kommenterte en av tilhørerne. Og tilhørere var det mange av. Dessverre var ikke lydforholdene optimale i Tangen kirke lørdag. Enkelte nedover i benkeradene strevde med å få med seg alt som ble sagt. Det tar vi arrangører lærdom av.

Som et plaster på såret har vi kontaktet Håkon Harket og Dagne Groven Myhren og fått deres tillatelse til å legge ut foredraget og innledningen. De blir tilgjengelige i én uke. Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim er svært takknemlig for denne generøsiteten. Dermed kan alle interesserte få del i de innholdsrike og interessante bidragene de ga under Wergelandfesten.

Filene var tilgjengelige fram til 23. september 2021.

Takk også til medlemmer av publikum som har delt bilder de tok under arrangementet. Her er et lite utvalg: