Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim [logo]

Wergelandsfeiring 2021 – digitalt

Gratulerer med dagen, 17. juni, Henrik Wergelands fødselsdag!

Helt siden 1800-tallet har «Wergelandsdagen» vært et begrep.

Dagen ble markert på ulikt vis på ulike steder – gjennom opplesning, taler og sang.

Ingeborg Refling Hagen satte i gang en storstilt feiring på Eidsvoll 1938. I årene etter krigen er feiringen opprettholdt som tradisjon i og ved hennes hjem Fredheim, Tangen.

Grunnet korona-pandemien ble den store Wergelandfesten på Fredheim avlyst i 2020.

Så også dette året. Til og med erstatningen, det planlagte arrangementet i Tangen kirke 12. juni ble avlyst, men det «gjenoppstår» heldigvis lørdag 11. september kl. 16:00.

Like fullt gleder Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim seg over å feire Wergeland på selve dagen ved en særskilt 17. juni-hilsen: 17 minutters vekkende, nærende, leskende dråper av ord og toner gjennom en video laget av Thor Hauknes på oppdrag fra Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. Han har filmet ved Wergelands grav, Vår Frelsers gravlund, Oslo.

Bruk gjerne knappen for «fullskjerm» nede i høyre hjørne av videoen for å se den i stort format:

Innhold:

I anledning Wergelandsfesten 2021 framfører Bygdø allé barne-suttung barnediktet «Vesle-Hans’s eventyr i skogen» i denne nye videoen:

Se gjerne også

Støtt Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim – bli medlem eller lær om andre måter å støtte oss på her. Du kan også følge oss på Facebook.

1. mai 2021

«Livet og diktningen hennes var fylt av kamp mellom mørke og lys: klassekamp, kamp mot fascisme og nazisme, kamp mot storkapitalen, for ytringsfrihet, menneskeverd og kultivering av menneskesinnet», skriver Svein Gundersen i den nye boka om Ingeborg Refling Hagen, «Det brenner en ild». I det forlengede jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen ønsker vi å markere 1. mai, en av årets sentrale dager for Ingeborg. Nils A. Røhne, leder av jubileumskomiteen og ordfører i Stange kommune, holder her tale for dagen.

Som en påminnelse om solidaritet over landegrensene leser Hilde Kveim et av Ingeborgs Spania-dikt, gjengitt i boka «Det brenner en ild».

Kvinnedagen 2021

8.mars-feiringa var i år flyttet fra Kulturlåven på Fredheim til Tangen samfunnshus av corona-hensyn. Også i år var arrangementet et samarbeid med Kvinnenettverket i Stange Arbeiderparti. Og de 36 som var til stede fikk en fin kveld!

Lise Selnes, påtroppende leder for Innlandet Arbeiderparti, holdt en engasjerende tale for dagen. I tillegg til å påpeke dagsaktuelle utfordringer, løftet hun fram noen av de viktige kvinnene som har ryddet vei og kjempet fram mange av de rettighetene vi ser på som en selvfølge i dag. Og appellen hennes var tydelig: Kampen er ikke over!

Forventningene til Gro Ann Uthaugs en-kvinnes-forestilling om Camilla Collett var store, og vi ble ikke skuffet! Uthaug holdt oss i ånde gjennom 90 minutter og levendegjorde for oss scener fra livet til «Norges første feminist». Hun fikk fram hvordan datidas trange rammer og begrensende forventninger holdt kvinner fanget, og hun viste oss hvor mye det koster av mot og innsatsvilje å fri seg fra det som binder.

Alle foto: Dan Cato Røe, Stangeavisa

Ingeborg og Ossietzky

Stange-ordfører Nils Røhne fortsetter å velge ut og kommentere dikt og tekster av Ingeborg Refling Hagen. Her skriver han om boka «Utenfor balkongen» (1936).

«TREET KJENNER JEG PÅ FRUKTA, OG LORTEN KJENNER JEG PÅ LUKTA»

(Ingeborg Refling Hagen i «Utenfor balkongen»)

1936: Ingeborg Refling Hagen får diktergasje og Carl von Ossietsky får utdelt Nobels fredspris.

På Ingeborg Reflings Hagens forlag, Aschehoug, utga Hallvard Rieber-Mohn i 1974 boka «Ossietzky – En studie i sivilt mot».

Fredsprisutdelingen til Carl von Ossietzky vakte stor oppsikt i samtiden. «To ganger har debatten nærmet seg stormende vindstyrke ute og hjemme: I 1936, da fredsprisen (for 1935) ble tildelt den tyske pasifist og journalist Carl von Ossietzky, og i 1973 da den tilfalt fredsforhandlerne for våpenstillstand i Vietnam, Henry Kissinger og nord-vietnameseren Le Duc Tho.» (Rieber-Mohn, s. 7)

Da tildelingen til Ossietzky var et faktum, så skrev Aftenposten følgende: «..Nobelkomiteen har sikkert valgt etter beste skjønn og overbevisning. Det ville være meget beklagelig om Tyskland så en demonstrasjon mot dets statsform (nazismen) i den stedfunne utdeling..» (Rieber-Mohn s. 16) Stortingets president, Carl Joachim Hambro var svært misfornøyd med hvordan Nobel-komiteen hadde håndtert saken, i Koht og Mowinckels fravær fra komiteen, da de ga prisen til Ossietzky. (Controversies and Criticisms, Øyvind Tønnesson, Nobelprize.org Peace Editor, 1998 – 2000)

Størst oppmerksomhet vakte den verdensberømte forfatter Knut Hamsun da han angrep Ossietzky (som satt i konsentrasjonsleir) og Nobelkomiteen i både «Aftenposten» og «Tidens Tegn»: «..Denne eiendommelige Fredsven tjener nu sin Fredsidé ved at være permanent «ubekvem» mot Myndigheterne i sit Fædreland!..Hva vil han ? Er det den tyske opprusting han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?».

Hamsun fikk svar på tiltale: «..Vi beklager at Knut Hamsun finner det tilbørlig å ta til orde mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre..» Svaret var undertegnet av 33 norske forfattere, blant annet – jeg hadde nesten sagt selvsagt, av Ingeborg Refling Hagen. (Den norske forfatterforening gjennom 50 år, s. 457)

Ingeborg Refling Hagen var i åndelig forstand i slekt med Ossietzky. Hele hennes liv er også «en studie i sivilt mot». Der Ossietzky utfordret Hitlers nazi-Tyskland gjennom tidsskriftet «Weltbuhne», var Ingeborg Refling Hagen med å starte den illegale «Jøssingposten».

Og samme året som Ossietsky får fredsprisen, og som en følge av dette at «Hitler forbød tyske statsborgere å motta Nobelpriser for all framtid» (Rieber-Mohn s. 22), får Ingeborg Refling Hagen som den andre og yngste kvinnelige forfatter i historien, diktergasje av det norske Storting. (Med 81 mot 48 stemmer) Det er interessant at det kan trekkes noen paralleller mellom diskusjonen om Nobelkomiteens fredspris til Ossietzky og diskusjonen om diktergasje til Ingeborg Refling Hagen.

Det var blant annet boka «Utenfor balkongen» som ble trukket fram og brukt mot at Ingeborg Refling Hagen skulle få diktergasje . Boka gir et uhyggelig bilde av fascismens frammarsj i Italia, og av hvordan Mussolini benyttet mafiaens folk og kontaktnett i sin maktkamp.

Carl Joachim Hambro raste mot tildelingen, og kritiserte bøkene hennes i avisene. Hun var kontroversiell politisk, og i boken Utenfor balkongen fra 1936 hadde hun, ifølge kritikerne, fornærmet et annet lands statsoverhode (Mussolini).

Stortingsrepresentant for Bondepartiet, Erling Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, sa i sitt innlegg: «Jeg synes ikke at det vitner om en riktig tankegang, når man er gjest i et land og så kommer hjem og snur sig mot det land med kritikk som hun har gjort», men han la til at «hun er like fullt et stort geni», og stemte for diktergasje. Sven Svensen (H), fulgte sin formann Carl J. Hambro, viste bl.a. til «Aftenposten» og framholdt at «det neppe er et heldig tidspunkt man har valgt til å komme med forslag om dikterlønn til Ingeborg Refling Hagen i samme øyeblikk som hun har skrevet en bok som «Utenfor balkongen». Jeg kan ikke være med på å anbefale den diktergasje.» (Stortingets forhandlinger, 1936)

Kritikerne av fredsprisen til Ossietsky ville ikke fornærme Hitlers Tyskland. Kritikerne av diktergasje til Ingeborg Refling Hagen ville ikke fornærme Mussolinis Italia. Men de vant ikke fram – Ossietsky fikk fredsprisen og Ingeborg Refling Hagen fikk sin diktergasje, samme år i 1936. Ossietsky døde to år etterpå, mens Ingeborg Refling Hagen på mange måter førte Ossietzkys verdier og kamp videre gjennom sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta»

Et lite utdrag fra «Utenfor balkongen»:

«..Mener du at Benito Mussolini støtter mafian og camorran?»

«Hvor har han ellers lært håndverket sitt? Han kan det der. Og han kjenner og benytter sig av det i stor stil slik som embetsfolk har gjort det i mannsaldre nå. Han er socialistenes verste fiende»

«Han var jo socialist.»

Bonden spyttet. «Han var «Benito», var han, og han er «Benito», og han blir aldri a’ent enn «Benito». Jeg kjenner folk av den typen der: «Hatt det vondt da han var liten», bonden gjeipet. «Går og klager på foreldrene sine og er hatefull. En onge kan godt være hatefull, en voksen også, hvis han ikke har mere vett og ikke kan fri sig fra det som såret ham da han var liten. Men den som tror sig å være voksen nok til å styre land og rike, han må ikke åpent bekjenne at han hater foreldrene sine. Er han voksen nok til å styre, må han være voksen nok til å forstå. Og er han voksen nok til å forstå, så hater han ikke. Men slike som han, hater alt det de selv ikke har skapt, det er hemmeligheten. Han hadde ikke noe å si overfor foreldrene sine den gang de gjorde ham, det er det han er arg for.»

«Du snakker åpent når det gjelder Benito Mussolini?», smilte Sicilianeren.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta», svarte bonden..» (s.48, 49)


Fredheim fikk «Fattig jul»-bladet

En generøs giver: Reidar Hval overrekker Alle kvinners julenummer fra 1949.

Bladet Alle kvinner spurte i 1949 forskjellige forfattere om bidrag til sitt julenummer. Dette var årsaken til at Ingeborg Refling Hagens dikt «Fattig jul» ble til.

Nå har Reidar Hval gitt Fredheim et ekte klenodium: bladet fra 1949!

Det er spennende og interessant å se hvordan diktet bli presentert første gang det ble trykt. Vi takker så mye for gaven, den skal bli tatt godt vare på!

Diktet «Fattig jul» og mer om bakgrunnen kan leses her.

Ingeborg Refling Hagen skrev en del tekster på forespørsel fra aviser og blad. Det er faktisk mulig at Ingeborg har skrevet dikt eller noveller som vi ikke kjenner til, og dersom noen andre har gamle aviser eller blader med tekster av henne vil vi svært gjerne ha tips.

«Fattig jul» på Stange biblioteks fasade

Bilde av banneret med diktet "Fattig jul" hengende på biblioteket på Stange

Stange kommune pyntet biblioteket og Storgata med Ingeborg Refling Hagens dikt «Fattig jul» for å markere 125-årsjubileet i 2020.

«Fattig jul» ble skrevet en gang et ukeblad tok kontakt med flere diktere og forfattere og spurte dem om minner fra en julefeiring i fattigdom. Ingeborgs svar ble en protest mot selve spørsmålet: enda «nye» klær ungene fikk til jul var «oppatsydde», kjentes ikke hennes barndoms jul «fattig»:

FATTIG JUL

Fattig jul har jeg aldri hatt,
for ser du, vårt tre rakk i taket.
De fattige hadde en liten topp
eller et lys i en stake.

Fattig jul var no’ skittent grått
hvor ongene ikke fikk bade.
Vi dukket i stampen en etter en
og kleddes i julegaver.

Fattig jul var ei nedklemt seng
hvor halmsekken ikke var skiftet.
Vi lå på ei trone av årets halm
og drømte at aksene glitret.

Fattig jul kom på sokkelabb
så frossen i tynnslitt kjole.
Vi hadde «nytt» – som var «oppattsydd»
og linduk på julebordet.

Fattig jul har jeg aldri kjent
for mor hadde Alladins-gaven
og henne tjente den mektige ånd
som henter juveler fra haven.

Anton og Matja var med oss til kvelds,
så ringen vart vid omkring treet.
Fattig jul har jeg aldri kjent.
Den stanste nok utafor leet.

«Anton og Matja» i siste vers var naboene fra den vesle plassen «Andrestua» som var midt i det som nå er ny-bebygde Vikslia på Tangen. Naboen Matja dukker opp i mange av Ingeborgs bøker, en varm og omsorgsfull person som dessverre måtte oppleve at mange av ungene hennes døde av sjukdom. Gode naboer som kom innom på julekvelden og sørga for at ringen rakk rundt treet var spesielt viktig for den vesle familien etter at faren til Ingeborg var død, og søsken var emigrert til Amerika. Derfor er det flere følelser i de to første linjene av siste vers enn vi får med oss ved første lesing. Små handlinger kan bety mye for andre..

Vi aner av diktet at fellesskapet, kulturen og mors fortellinger gjorde Ingeborgs barndoms jul så rik på opplevelser.

Med dette ønsker vi dere godt nytt år fra Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim! Vi håper å kunne invitere til mange fine arrangementer også i 2021, forhåpentligvis blir færre av dem utsatt eller avlyst.

Foto: Marita Karlsen

Jubileumskonsert: Ingeborg Refling Hagen 125 år

Bernt Ola Volungholen. Foto: Marius Huse

Arrangør: Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim
Tangen kirke 19. des. 2020

Konserten kunne ikke gjennomføres med publikum grunnet covid-19 og smitteverntiltak i Stange, Ringsaker, Løten og Hamar kommune. Den ble derfor filmet og gjort tilgjengelig via Fredheims nettsider og Facebook.

Filmen var tilgjengelig til og med siste juledag, 13. januar 2021.

Medvirkende:

Bernt Ola Volungholen, baryton

James W. Dickenson, piano
Elise Stabell Sauge og Torfinn Hoffart, cello
Vidar Olaussen, Anna Vestli-Solvang og Lucas Frydenlund-Arnesen, opplesning

Anne Jorunn Kydland, introduksjoner
Sigbjørn Johnsen, bekransning av Ingeborg Refling Hagens grav 

På programmet:

Folketoner og musikk av bl.a. Adolphe Adam, Cassado, Purcell, Schubert og Sibelius  

Juledikt av Ingeborg Refling Hagen og Inger Hagerup, «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen

Filmopptak og lyd:

Thor Hauknes

Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim takker alle aktører for en fin konsert, og for at vi fikk dele opptaket med et stort publikum på Fredheims nettside og Facebook-side.

Presentasjon av boka «Det brenner en ild»

Redaktør Berit Tversland presenterer boka
«Det brenner en ild
Ingeborg Refling Hagen
Dikter, formidler og aktivist»

Lars Kulbrandstads foredrag om språk

Vi har fått lov til å legge ut teksten til foredraget Lars Kulbrandstad holdt den 20. september på arrangementet «Ingeborg Refling Hagen og språket»:

Morsmålet (PDF)

Bua på Fredheim – et restaureringsprosjekt

Steinlekter legges – Vidar Olaussen og Petter Mohn

Fredheim skal bevares

Alle som nå besøker Fredheim vil legge merke til at det er nedlagt et stort arbeid i istandsetting av bygninger og uteområder. Det var mye forfall og vedlikeholdsetterslep da foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim overtok eiendommen i 2015.

Fredheim er avsatt som hensynssone for bevaring av kulturmiljø i kommunedelplan for Tangen og kulturminneplan for Stange. Det betyr at bygninger og utearealer skal bevares og vedlikeholdes som kulturminner. Det er ingen motsetning mellom bevaring av historiske verdier, og bruk til kulturarrangementer, tvert imot. Vern gjennom aktiv bruk er ofte det beste vern. Foreningen har da også fullt ut satset på bevaring og restaurering, slik at de eldre delene av Fredheim-eiendommen bevares slik de var i Ingeborgs tid. Det gjelder ikke minst de dekorerte interiørene, som er påkostet omfattende restaurering. 

De bygningsmessige restaureringsarbeidene på hovedbygningen, og oppføring av det nye servicebygget, er begge utført av byggmester Svein Erik Wolden, innvendig malerarbeid og malerirestaurering av malermester Anne Louise Gjør. Murer Tore Granmo har gjort murarbeidene. I tillegg til disse har det også vært en formidabel dugnadsinnsats. Istandsettingsarbeidet er støttet av bl.a. Norsk kulturminnefond og tidligere Hedmark fylkeskommune. 

Men fortsatt gjenstår noe restaureringsarbeid. Det lille tilbygget ved kjøkkeninngangen venter på tur, mens bua – det tidligere bryggerhuset – nå er under arbeid. 

Bryggerhus og soveanneks

Før det kom bad og vaskemaskin til Fredheim, var bua bryggerhus, dvs. stedet der det ble vasket tøy, men også bakt – et slags grovkjøkken. På et bilde fra 1930-tallet kan vi se at bua den gangen hadde to dører, den ene inn til det som sikkert var vedbod – en naturlig ting å ha i tilknytning til bryggerhuset.

Fra 1960-tallet og fram til 1980-tallet var bua soveanneks for unge gutter som bodde på Fredheim, da spesielt sivilarbeiderne. Da var bryggerhus og vedbod slått sammen, og vegger og tak isolert med flis, og kledd innvendig. Det ble også bygd til en utedo på nordøst-sida, den var der neppe den gang det var bryggerhus. Det kunne sove opp til 5 -6 karer i det lille rommet i perioder, i oppsnekra køyer, og på golvet. Hele bua er på snaut 20 kvadratmeter.

På 1960- eller tidlig 1970-tall ble det laget en stor platting foran fasaden mot tunet. Den var ikke beregnet på noe latmannsliv med kaffekos og soling, den ble bygget for bruk som teaterscene på det årlige Wergelandstevnet, selve bua var skuespillergarderobe. Ofte ble det satt opp kulisser foran fasaden, men noen ganger var bua en egnet som kulisse i seg selv, for eksempel ved framføring av Wergelands «Fjellstuen».

Vi vet ikke årstall for bygging og ombygging. Detaljer i bygninger tilsier at den ikke er så gammel som hovedbygningen, som er fra 1895. Avisrester i golvet tyder på at det ble isolert i 1939. Innvendige vegger og himling kom nok litt seinere. Da veggkledninger ble fjerna, kunne vi se at bindingsverket består av stolper og bjelker fra minst to perioder. Oppe på det trange loftet kan vi se innsida av ytterpanelet i gavlen, det er helt tilsotet av røyk. Det forteller for det første at bryggerhuset hadde åpen grue, og åpen himling opp til mønet, men det forteller også at ytterkledninga på bua fremdeles er den samme som i bryggerhus-tida. Det er en kledning med stående over- og underliggere, av billige, delvis ukanta bord med vankant.

Store skader

Før istandsettinga begynte i vår, hadde bua store råteskader. Det mest alvorlige gjaldt lekkasjer gjennom taket på baksida, som gjorde at store deler av den ene takflata, en del av golvet rundt pipa, og nesten halve bakveggen, måtte rives helt, for å bygges opp igjen. Det var også flere steder skader på svill og kledning nær bakken, fordi terrenget hadde grodd opp til treverket. Plattingen, kombinert med ei manglende takrenne, hadde også bidratt til at både endene på kledningsbord, nedre del av døra, og konstruksjonen rundt, hadde råteskader etter sprut fra nedbør. Bua hadde to vinduer, som begge har store skader. Det ene er eldre enn bua, og er åpenbart gjenbruk fra en annen, eldre bygning. Pipa er ganske kunstferdig oppmurt, med utstikk over takflata, og «pølsefuger» – men dessverre med dårlig kalkmørtel, så fuger er blitt utvasket, og mange steiner er rast ut.

Kulturminner for alle

Bua settes i stand på dugnadsbasis, under kulturvernfaglig ledelse, og med spesialisthjelp til slikt som muring og vindusrestaurering. Istandsettinga skjer etter antikvariske prinsipper: Det skal ikke skiftes ut mer enn helt nødvendig, og nye bygningsdeler skal være som de gamle, også der det ikke er synlig. Det er et interessant poeng at dugnadsgjengen stort sett består av tidligere sivilarbeidere og bua-beboere! Prosjektet får støtte fra «Kulturminner for alle» – et samarbeidsprosjekt mellom Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen, som gir støtte til istandsettingsprosjekter som også innebærer opplæring og formidling. Støtten bidrar godt til å finansiere direkte materialkostnader og eksterne tjenester. Det blir brukt mye brukte materialer til å erstatte råteskader, og taket blir etter reparasjoner tekket med gammel teglstein igjen – men nå med en kraftig takpapp under. Ideen er at bua skal bevares mest mulig slik den var da den var i bruk til soveanneks for sivilarbeiderne.

Pilegrimsovernatting

Innredningen vil bli tilpasset nye overnattingsgjester, da spesielt pilegrimer på vei mot Hamar og Nidaros. Pilegrimsleden følger fylkesvegen forbi Fredheim, og det er etablert et samarbeid med Pilegrimsenteret på Hamar.

Kom innom!

Besøkende på Fredheim vil kunne se den pågående restaureringa av bua, og følge med på framdriften. Alle er også hjertelig velkomne til å slå av en prat med dugnadsfolkene, og få vite mer om både bua og istandsettinga – og kanskje bidra med noen tips?

Under er et utvalg bilder fra restaureringsprosessen.

Tekst og foto: Tore Lahn