«Nu er det stille paa Huldras Fjeld…»

«Når sangen er slutt og pianoet taust, sitter publikum og lytter til ekkoet av musikken inni seg. Ingen klapper enda, fordi inntrykket må synke litt først», skriver en tilhører etter konserten som avsluttet Wergelandfesten på Tangen 2026 (se dagsprogram). Mona Julsrud (sang) og Bjørnar Robertsen (piano) leverte flere slike fylte etter-opplevelsen-sekunder gjennom et knippe Wergeland-romanser tonesatt av Eyvind Alnæs, Eivind Groven, Halfdan Kjerulf, Johan Kvandal, Ludvig Nielsen og Arne Nordheim. Det samme gjorde programleder og folketonesanger Solbjørg Tveiten: To dikt sunget autentisk til folketoner etter Olav Bjørgum, flettet en vakker tonekrans om bolken Den lyriske Wergeland (se konsertprogram). Fire opplesere (Hilde Kveim, Siri Lappegård, Hanna Elgvin og Petter Moen) lot varmt og sterkt Wergeland tre fram på ulikt vis, fra en tungsindig 19-åring til en 37-årig dikter som på dødens terskel skaper et eventyrlig bilde av evigheten. Vidar Olaussen (hardingfele) ga til beste slåtter av Eivind Groven som er gravlagt på Tangen kirkegård og som i år ville ha vært 125 år.

Wergeland var i forkant på mange felt, noe ulike kåsører er blitt invitert til å illustrere de siste årene: Glød for boktrykkerkunst og boksamlinger, syn på historie, engasjement for arbeidsklassen. I bolken Den politiske Wergeland (ledet av Petter Mohn) fikk Wergelands pionerinnsats i dyrevern særlig oppmerksomhet dette året. Gjennom kåseriet «Vesle-Brunens tale – opprop for dyrene» satte Liv Emma Thorsen (professor i etnologi) Wergelands radikale initiativ inn i en mentalitetshistorisk ramme. I «Ungdommens tale» beveget Maxim Ivanov tilhørerne. Med sin russiske bakgrunn utdypet han hvordan møtet med et inkluderende litterært miljø i Norge og Wergelands diktning har styrket identitet og tilhørighetsfølelse. Unge (fra Grav litteratur- og teatergruppe, Bærum) og voksne opplesere (Marit Sauge, Karen Høie og Petter Mohn) fornyet vårt inntrykk av Wergelands respekt for alt liv gjennom dikt, monologer og utdrag fra anklageskriftet «Vesle-Brunens Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden». Akkompagnert av Bjørnar Robertsen (piano) gledet Aksel Rykkvin (baryton) publikum med «Drømmeren i tårnet» av Erik Bye og Finn Ludt. I år er det 100 år siden Bye ble født. Inspirert av et besøk i Wergelands riksarkiv-kontor på Akershus slott for 50 år siden, skrev han sangen.

I familieprogrammet, Den dramatiske Wergeland (ledet av Marte Spurkland) ble Wergelands protest mot mishandling av så vel dyr som fattigfolk tema gjennom tablåer og dikt, f.eks. «Småfuglene på juleneket» og Wergelands appell «Kast av hvor bakken er for bratt». Gjennom dukketeater ved barn fra Tangen ble denne appellen et friskt innslag i bolken som ellers inneholdt dialoger og dikt som speiler Wergelands tolerante holdning til andre kulturer og religioner. Barn og unge fra Hamar samt Asker, Bærum, Drammen, Oppegård og Oslo (Grav litteratur- og teatergruppe) opptrådte. Dans og musikk forsterket atmosfæren i tekstene (Klezmer-toner på fiolin ved Johanna Tøndel Birkeland og Ernest Blochs Prayer på cello ved Torfinn Hoffart).

I hagen ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen åpnet Wergelandfesten. Styreleder Inger Sleppen understreket i sin velkomsthilsen hvordan Wergeland var en pioner på mange områder og at Ingeborg Refling Hagen oppfattet Wergelands menneskesyn som en kraft i sinn og samfunn. Tradisjonen tro drysset blomsterfeen fra Lyv ikke!, Florilla (6-7 år gammel denne gang), blomster fra kurven sin – som et bilde på handlinger og holdninger såmannen Wergeland ga Norge, slik som å møte angrende løgnere og mobbere med overskudd, med nåde. Med en forstørret utgave i hendene, som blomstergrener, fikk alle delta i en syngende prosesjon. Den munnet ut i en sangstund i Fredheim-hagen med Beate Kraggeruds pedagogiske bevegelser til.

Wergelandfesten ble en frodig familiedag og en innholdsrik kulturfest – med deltagere i alle aldre som tilhørere og utøvere. Wergelands univers kan også åpne seg gjennom gjeve aktiviteter for barn: Dokketeater, trylleskog, hesteskyss, blomsterkransfletting. Lune og driftige frivillige sørget for hjemmelaget mat i kaféen og «festkledd» tun, hage og hus. Gevinstene til loddsalget (avgjørende inntektskilde) var rause gaver fra ulikt hold: Billetter fra museer, teatre, musikkfestivaler, dyrepark, matbutikker. Mange opplevde dagen; flere kom til Fredheim og Wergelandfesten for første gang. Erik Bye beskriver i sin sang Wergeland som en «varig vind» i folkets liv – og det bildet passet godt nettopp 20. juni 2026: Det blåste en varm vind før himmelens sluser åpnet seg da dagens program var over. Stange kommune og Anne Bjørg Røeds stiftelse på Hamar ga uvurderlig økonomisk støtte.

Komitéen for Wergelandfesten 2026 besto av Anne Jorunn Kydland, Siri Lappegård, Ivar Sander og Hallvord Reiar Michaelsen Steen.

Foto: Øystein Bjering, Liv Cecilie Birkeland, Bjørg-Karin Ringen, Maj-Christel Skramstad. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

Wergelandfesten kommende tre år er:

Søndag 13. juni 2027

Søndag 11. juni 2028

Søndag 17. juni 2029

«Hvad Under da, at til hver Draabe / har en Velsignelse sig klæbt?»

sier Henrik Wergeland i talen han skrev i anledning boktrykkerkunstens jubileum sankthans 1840. Her ønsket han Norge et godt år etter en lang tørkeperiode. Ved Wergelandsfesten søndag 15. juni 2025 ble talen gjengitt av Hilde Kveim og Siri Lappegård. Ettersom det drysset «vellugtsvangert Perlestøv» ned fra himmelen flere ganger i løpet av dagen, var nettopp denne talen spesielt velegnet dette året (se dagsprogram).

Framføringen fant sted under siste post på programmet, Den lyriske Wergeland (ledet av Berit Tversland). Det er fristende å benytte et ord fra Wergelands eget vokabular om denne avslutningen: «Frydberusningsøjeblik». Henning Kraggerud med sine tre musikerbarn, Alma (18 år, fiolin), Hector (15 år, piano) og Franz (12 år, cello) begeistret publikum med sine tolkninger. De omkranset dikt av Wergeland med musikk av J.S. Bach, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Eugène Ysaÿe, Ole Bull og Henning Kraggerud selv. En urframføring fant også sted: Elverums første ordfører, Hans Øvergaard, døde ved et uhell under salutteringen 17. mai 1840. Da skrev Ole Bulls venn og inspirator Henrik Wergeland et minnedikt som Bull tonesatte, men først nylig har manuskriptet dukket opp. Det eies nå av Henning Kraggerud. Foran Ole Bulls Amerika-reise i 1843 hyllet Wergeland sin venn i dikt: Med fiolinbuen kan Bull få slavenes lenker til å briste – 20 år før slaveriet i Amerika ble opphevet! Marit Sauge og Irmelin Sander framførte disse to diktene (se kveldsprogram).

Bolken foran, Den politiske Wergeland (ledet av Petter Mohn) ble åpnet av Fredrik Hammer (19 år) som holdt «Ungdommens tale» (se tale). Han utdypet Wergelands tro på at ord kan erobre «Løgnens Ørkenbjerge» hvis de tjener sannheten. Et aktuelt tema i en tid med sterk flyt av falske nyheter, viste han, og framførte diktet «Sandhedens Armée». Aktualitet har også Wergelands kjente dikt «Juleaftenen» (fra samlingen Jødinden), vist av de unge pluss en liten statist fra Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum). Diktet handler om fremmedfrykt, men også om å våge livet for andre. Det er den foraktede som viser barmhjertighet. En nennsom dramatisering med dans og toner fra Bach, Ole Bull og jødisk tradisjonsmusikk (Klezmer) ga en forsterkende virkning. Dagens kåsør, bokhistoriker Ernst Bjerke, samlingsansvarlig ved Oslo katedralskole (eier av landets største samling av Wergelands førsteutgaver) fortalte om dikterens engasjement i produksjon og utforming av sine egne bøker og hvordan Wergeland dro nytte av sitt kjennskap til boktrykkerkunsten som han så på som en av de største oppfinnelser i historien. Vord lys!- kantaten fikk derpå en stillferdig tolkning av Petter Mohn og Vidar Olaussen. Øvrige dikt fra jubileet for boktrykkerkunsten fulgte gjennom opplesning, allsang og solosang: Ella Gyri Groven og James W. Dickenson framførte Lillebjørn Nilsens tonesetting av «For Trykkefriheden».

Hvordan språk kan brukes og misbrukes ble åpenbart under familieprogrammet Den dramatiske Wergeland (ledet av Marte Spurkland), da barn fra Bygdøy allé suttung, Espa og Tangen humørfylt viste scener fra skuespillet Lyv ikke!. Tre tablåer fra Wergelands poetiske initiativ for å endre paragraf 2 i Grunnloven der det het at jøder, jesuitter og munkeordener ikke skulle ha adgang til riket, var med: «Påminningen om at vi alle har samme blod, og at inkludering gjør samfunn og mennesker rikere, er dessverre viktigere enn på lenge. Og i en virkelighet hvor det er lett å bli helt utmattet av nyhetsstrøm, ekspertuttalelser og debatter, er det godt å få budskapet i annen form», introduserte Spurkland. Fem små fabler som utforsket makt, fredsvilje, frihetstrang og vinning gjennom løgn, ble vist av barn fra Hamar, Tangen og Grav litteratur- og teatergruppe. Publikum humret under den komiske enakteren Øllegaard Frøken eller Romanhelten som Wergeland skrev da han var på alder med skuespillerne (fjortenåringer fra Grav litteratur- og teatergruppe). Den virkelighetsfjerne Antonio dømmer jentene etter det ytre, men kommer på bedre spor takket være gode venner og en naturlig ungjente.

Som vanlig åpnet Wergelandsfesten ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen. Blomsterfeen fra Lyv ikke!, Florilla, drysset blomster fra kurven sin, liksom Wergeland (før han døde for 180 år siden) ga av sine holdninger, handlinger og ord, – lynende, lindrende og lysende ord. Styreleder Inger Sleppen understreket i sin velkomsthilsen hvordan Refling Hagen verdsatte Wergelands samfunnsansvar og menneskesyn. Begynnende regn forkortet den planlagte prosesjonen. Med blomstergrener beveget alle seg syngende opp i Kulturlåven hvor allsangen fortsatte med Beate Kraggeruds bevegelser til.

Ulike aktiviteter – trylleskog, rebus, hesteskyss, blomsterkransfletting – ble godt likt av barn i alle aldre. Dokketeater-stunden var magisk. Deilig mat og drikke var det rikelig av i kaféen, laget og servert av travle frivillige. Gevinstene til loddsalget (en avgjørende inntektskilde) var store gaver: Billetter fra museer, teatre, musikkfestivaler, dyrepark m.m. og en vakker keramisk flis formet og gitt av Yngvild Fagerheim. Feiringen av Wergeland 2025 ble en innholdsrik og frodig fest og familiedag takket være betydelig frivillig innsats, en bred palett programmessig med ulike bidrag fra barn, unge og voksne gjennom ord og toner.

Wergelandsfesten 2026 finner sted LØRDAG 20. juni.

Foto: Maria Alnæs, Liv Cecilie Birkeland, Natasha Hammer, Sarah Gjermo, Nina Kvien, Hallvord Reiar Michaelsen Steen, Maj-Christel Skramstad. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

Fredheims kulturbarneleir er et gratis tilbud til barn – ei uke full av sang, høytlesing, teater, eventyr, lek og dans. Ungene overnatter på Fredheim i lavvoer hele uka og et rutinert og omsorgsfullt team av ledere formidler og regisserer, leker og lytter.

Leiren i 2025 varer fra 22. til 27. juni, og er nå fulltegnet med 25 påmeldte barn.

Fredheim trenger økonomisk støtte til å gjennomføre slike leirer og sørge for at alle kan delta uavhengig av familienes lommebøker. Dersom du har mulighet, støtt Fredheims barneleir her eller ta kontakt dersom du ønsker å bidra med frivillig innsats.

Hvorfor feires Henrik Wergelands fødselsdag hvert år på Fredheim, Ingeborg Refling Hagens hjem? Fordi hun anså Wergelands frihetsvilje og verdibevissthet som en vaksine mot destruktive krefter i samfunnet. Derfor iverksatte hun før krigen en storstilt feiring på Eidsvoll. Etter krigen videreførte hun feiringen på Tangen. Men det var også andre grunner til at Wergeland fortjente å løftes fram etter hennes skjønn.

I en radiosamtale med Mentz Schulerud i 1960 forklarte hun hva Wergeland hadde betydd for henne: «Det er stjerner, det er liljer, og liljene blir stjerner og stjernene blir liljer, speilingen fra himmelen speiler seg på jorden og jorden speiler seg i himmelen. […] Jord og himmel er gått sammen. […] Og jeg har fått lov å være menneske, fått lov å vasse på jorden, leve, være ganske enkelt lite menneskebarn og vite at jeg er mere enn støv.»

Det var som dette sitatet dirret under Wergelandfestens siste post, «Jon Fosse møter Henrik Wergeland» (ledet av Berit Tversland). Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim hadde invitert skuespiller Ane Dahl Torp og musiker Sjur Miljeteig til å lage et program med opplesning av Jon Fosses Wergeland-inspirasjoner fra samlingen Poesiar, omkranset av Miljeteigs egen musikk. Til innledning framførte Petter Mohn «Menneske vaagn»-monologen fra Mennesket (1845). Sammen med Siri Lappegård fikk han Wergelands siste dikt, «Den smukke Familie» til å skinne i et lite tablå. Det ble en dyptgripende, stillferdig og samtidig mektig avslutning på en innholdsrik dag.

Som vanlig startet feiringen i hagen ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen (se dagsprogram) med framføring av Florilla-monologen fra dramaet Lyv ikke!, etterfulgt av en syngende prosesjon i lia ovenfor Fredheim og allsang-ring på enga (ledet av Beate Kraggerud).

Det var vemodig å synge sanger Dagne Groven Myhren har tonesatt. Hun døde i slutten av april. Under årets Wergelandfest ble hun flere ganger minnet i takknemlighet for alt hun delte av sin kjærlighet til og kunnskap om Henrik Wergelands diktning.

Wergeland engasjerte seg på mange felt. I anledning årets jubileum for Magnus Lagabøtes landslov (750 år) ble det lagt vekt på historikeren Wergeland, gjennom tekster, sanger og kåseri. I bolken «Den politiske Wergeland» (ledet av Petter Mohn) viste professor Øystein Rian at for Wergeland var kulturutviklingen det viktigste i historien. Lovgivningsarbeid satte Wergeland høyt, og langt mer enn vanlig var han interessert i andre folks kultur og historie. Rians foredrag er nå publisert som en kronikk i Klassekampen. Barn levendegjorde dialoger fra Wergelands samlinger Jøden og Jødinden. Ella Gyri Groven, Kristin Lyhmann og Sjur Kippersund tolket «Følg Kaldet». Vidar Olaussen leste fra Wergelands tale til forfedrenes minne (1834). Her utdyper Wergeland hva han oppfattet som «Nationalaand». Den rommer alt annet enn sneversynt nasjonalisme. Det er tvert imot den som skapte grunnlovsdagen og som feirer den; det er den som arbeider for fruktbarhet og fellesgoder i landet. Samtidig ynker den seg over at friheten trues i andre land.

Etterpå kunne publikum fryde seg over tablåer og skuespill ved barn fra Tangen/Hamar, fra Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum) og Bygdøy allé suttung (Oslo). Politiske fabler, dikt som viste Wergelands omtanke for dyrene og eventyrspillet Lyv ikke! sto på programmet. Applausen var like sterk som da Grav litteratur- og teatergruppe senere spilte Wergelands ungdomsdrama Irreparabile Tempus («Den uerstattelige» eller «forspilte» tid), et stykke om rolleforventninger og motens makt.

Og ellers? Barn i alle aldre hadde glede av dagen. Leker og aktiviteter ble verdsatt: Sitat- og blomsterjakt i «trylleskogen», dokketeater, sang-puslespill, gjetteleker, hesteskyss og fletting av blomsterkranser.

Kaféen bød på deilig servering, tilberedt av travle frivillige som gjorde en stor innsats hele dagen. I pausene var det rom for samtaler ved bordene på tunet og mulig å få omvisning inne i kunstnerhjemmet. Loddsalget er en viktig inntektskilde når alle aktiviteter er gratis. Gevinstene var rause gaver, mange billetter fra museer, teatre, musikkfestivaler, dyrepark. Hovedgevinst var et vakkert maleri av Grethe Schei, gitt av kunstneren selv. Heldigvis var værgudene på lag med festdagen. Kun under en av teaterforestillingene åpnet himmelens sluser seg. Feiringen av Wergeland ble mangfoldig via mange bidragsytere og innfallsvinkler, gjennom ulike tolkninger, nye og tradisjonelle innslag. Når voksne og barn er både utøvere og mottagere, blir samspillet mellom scene og sal fascinerende. Ytelsen fra store og små i programbolkene og den frivillige innsatsen i forberedelser og gjennomføring var stor, noe som løftet feiringen til en god fest og familiedag. Wergelandfesten 2024 var godt besøkt fra morgen til kveld, ja, flere tok turen til Fredheim for første gang.

Wergelandfesten 2025 finner sted SØNDAG 15. juni.

Foto: Maria Alnæs, Liv Cecilie Birkeland, Sigmund Løvåsen, Elisabeth Lobben Munch, Maj-Christel Skramstad, Kine Lundsbakken

Her kan du lytte til et opptak av kunstnersamtalen mellom Anne Marit Austbø og Eva Refsahl, fra åpningen av utstillingen «Hvert et blad en vinget engel» den 6. april 2024. I kunstnersamtalen får vi blant annet innblikk i arbeidsprosessen frem mot utstilling og innsikt i spennende berøringspunkter mellom Austbø og Ingeborg Refling Hagens arbeid.

På gården Røhne nedre i Stange og kunstnerhjemmet Fredheim på Tangen sitter historien bokstavelig talt i veggene! Røhnes vegg- og takdekor fra 1850 er en egen historietime i seg selv, og på Fredheim skapte forfatteren Ingeborg Refling Hagen et unikt og vakkert kunstnerhjem. Nå kan du oppleve disse to stedene med en kulturhistorisk busstur!

På Fredheim vil dere få høre om Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, hennes samfunnsengasjement og hennes kamp mot fascisme og nazisme. I hjemmet hennes samlet hun barn, ungdom og voksne om høytlesning av litteratur, og de fylte dagene med utearbeid, bokproduksjon, kreppapirblomsterlaging og teaterprøver.

Ingeborg Refling Hagen ønsket at folk skulle bli klar over sin verdighet, lære å kjenne seg selv og ta ansvar for felleskap og samfunn. Kunsten viser oss livet, hevdet hun, og alle mennesker har rett til å få del i de felles kulturelle verdiene landet vårt eier. Dette var verdiene som lå til grunn for miljøet hun skapte på Fredheim, og det hun ønsket å lære bort om litteratur og kunst der.

På Røhne nedre ønskes dere velkommen inn på gårdstunet av eierne Erling Vold og Karoline Finstad Vold. I Napoleonshuset får dere høre den overraskende historien om vegg- og takmaleriene på gården. Disse ble malt til Karoline og Paul sitt bryllup i 1851 og viser historiske hendelser på 1800-tallet. Napoleons gravferd er en av dem, så her blir det både Europahistorie og lokalhistorie på en gang!

På gården finner dere også Røhne bryggerhus. Vi tar dere med i bryggeriet og det blir mulighet for å handle med hjem om noen ønsker det.

Vi tilpasser innhold og rekkefølgen på besøket hos oss etter deres ønsker.

Inkludert i pakken:

• Historiefortelling i Napoleonsrommet
• Besøk i Røhne bryggerhus
• To – retters lunsj
• Omvisning i Ingeborg Refling Hagens hjem
• Salgsutstilling på Fredheim
• Kaffe med noe attåt

Varighet: 4,5 timer
Antall: 20 – 55 personer
Pris: 860 kr per person, drikke til maten kommer i tillegg.
Bestilling: karoline@rohnenedre.no
Mobil: 96227215 eller
post@kulturhusfredheim.no
Mobil: 91781733

Helt siden 1800-tallet har 17. juni vært kalt «Wergelandsdagen». Hvilken annen norsk person har navnet sitt knyttet til en gitt dato?

Wergelands 215-årsdag ble en varm festdag, ikke bare takket være solstrålene. De mange fremmøtte var å se i hagen, på tunet, i Kulturlåven og i den svale Fredheimstua hvor omvisning ble tilbudt. Varierte innslag og aktiviteter vakte begeistring hos så vel små barn, tenåringer, ungdom som voksne.

Hesteskyss og binding av blomsterkranser, rebus, dokketeater og trylleskog appellerte til de yngste, og de unge hjalp til under aktivitetene før de gikk på scenen. I skyggen under telttakene kunne folk samtale. Rause gevinster til loddsalget var gitt av kunstnere og kulturinstitusjoner. Kaféen var godt besøkt, programinnslagene i Kulturlåven likeså. Wergeland ble presentert gjennom allsang, solosang, spill på trompet, klaver, fiolin, klarinett og harpe, gjennom tale, innledninger, kåseri, dikt, tablåer, skuespill. Fellesskap på tvers av alder og fint samspill mellom scene og sal oppstår når barn og voksne er både utøvere og tilhørere. En ekte familiedag og folkefest.

Dagen startet ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen i Fredheim-hagen (Se program). Da Ingeborg Refling Hagen startet stor feiring av 17. juni før 2. verdenskrig, så hun på Wergelands frihetsvilje og verdibevissthet som en vaksine mot en fremvoksende nazisme. Wergeland sto i forbindelse med «det Højeste og Bedste i Livet, […] det som aldrig dør, Menneskehedens Udvikling mod Lys og Frihed», skriver en dansk utgiver av Wergeland-dikt. Åpningen i hagen gled over i en syngende prosesjon. Alle deltagere fikk bære grener med de kjente, håndlagede papirblomstene, en forstørret utgave av vekstene i kurven til feen Florilla som ledet prosesjonen. I Wergelands skuespill Lyv ikke! møter hun motgang og mobbing, ikke med bitterhet og hevn, men med overskudd og overbærenhet. Blomstene i kurven kan også synliggjøre alt det såmannen Wergeland ga Norge.

Under familieprogrammet «Den dramatiske Wergeland» (ledet av Marte Spurkland) bidro mange barn, f.eks. med eventyret Røde og grå dompaper (Grav litteratur- og teatergruppe, Bærum), scener fra skuespillet Lyv ikke! (Bygdøy allé suttung), diverse politiske fabler (barn bl.a. fra Tangen og Hamar). Skuespillerduoen Lørum & Larsson (Trine Lørum Nyhus og Hillevi Skalmerud Larsson) fikk publikum til å humre gjennom en fornøyelig scene fra erindringsboka Hassel-Nødder.

Ungdommens tale for dagen innledet bolken «Den politiske Wergeland» (ledet av Petter Mohn): Alf-Eivind Koichi Fujita Steen grep fatt i Wergelands sang om Nils Justesen som han mente understreker at et samfunn som fokuserer på å skape gode forhold for barn, blir et fredelig samfunn. Grav litteratur og teatergruppe fremførte sterke dialoger fra Wergelands samlinger Jøden og Jødinden, bundet sammen av jødisk tradisjonsmusikk (Klezmer), spilt på fiolin. Historiker Odd Arvid Storsveen ga et fengende kåseri om Wergeland og de fattige klasser. Wergelands banebrytende metode var å møte samfunnets arbeidsfolk ikke ovenfra og ned, men direkte, lyttende. Gjennom sine populære hefter oppfordret han dem til selv å bedre sine kår. Slik la Wergeland grunnen til senere organisert politisk virksomhet. Erfarne Karen Høie og Svein Hellesøy fremførte Wergelands historie om Hans Jakobsen som etter eget skjønn har den beste ost på maten, nemlig frihet.

Applausen var vedvarende da Grav litteratur- og teatergruppe med stor spilleglede hadde vist Wergelands ungdomsdrama Irreparabile Tempus («Den uerstattelige» eller «forspilte» tid), et stykke om rollespill eller ekthet i livet, påpekte innleder Dagne Groven Myhren.

Siste bolk, «Den lyriske Wergeland» (ledet av Kristin Lyhmann), var gjennomsyret av musikk, et vellykket valg (Se program). Det gripende og monumentale diktet Svalen som Wergeland skrev for å trøste sin søster da hun mistet en datter, ble framført (delvis med koreografi) av flere barn og voksne, virkningsfullt omgitt av toner fra unge Solveig Schürmanns harpe, på samme tid vart og mektig formidlet. At mange har latt seg inspirere av Wergelands diktning, viste Sigmund Lahn (tenor) og Nicolai Arctander Karlsen (klaver) inderlig gjennom et knippe sanger tonesatt av Groven, Hurum, Kvandal og Sparre Olsen. Frø fra Wergeland spirer på ulikt vis. Som Olav H. Hauge skriver i dagboka 20. februar 1956:

«Alt ligg i frø hjå Wergeland: Bjørnsons varme og menneskekjærleik, Ibsens strenge tukt, Aasens målstræv, Moe og Asbjørnsen, Kincks merkelege biletrike sjåarstil, Collett Vogts lyriske begeistring, Obstfelder, ja endåtil Vinjes beiskleik og satire.

Endåtil i dette århundrad er han gjevaren og den som inspirerar. Bull er utenkjeleg utan han, Aukrust like eins, Nygard, Ingeborg Refling Hagen og Henrik Holm. Ja, endåtil modernistane har gjenge i skule hjå han og kan ause av hans biletskapande fantasi. […]

Gud vite – han kan føda mykje enno, denne store åndi. Der noko stort vert til i landet vårt, er Wergelands geist med».

Foto: Katharina Asting, Maj-Christel Skramstad og Alexander Tøndel. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at nestleder i styret og leder av kulturgruppa på Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim, Anita Tyseng (48 år), døde tirsdag morgen 23.mai 2023.

Anita har drevet med frivillig arbeid i lag og foreninger i mange år, og på Fredheim minnes vi henne som en unik, betydningsfull og grundig person som inspirerte, motiverte, spredte glede og hadde en god latter på lur. Hun bidro med oppmuntrende ord og var gavmild med ros. Hun hadde et lyst og vakkert sinn som tenkte positive tanker der ingenting var problematisk. Anita bød på seg selv og sa ofte, «Dætta kæn je gjøra» og dette var ofte standardsvar fra Anita. Hun involverte Ole Ronny i mange arbeidsoppgaver på Fredheim og vi hørte flere ganger «Je har verdens snilleste mænn». Ingen sak var for stor eller for liten. Ingenting var problem og det fantes bestandig gode løsninger. Hun tenkte positivt, konstruktivt og praktisk hele vegen med god økonomisk sans og god organisasjonsforståelse som vi på Fredheim har hatt stor nytte av. Hennes resultatorientering og enorme gjennomføringsevne gjennomsyret alt hun holdt på med.

Anita var et varmt og engasjert menneske og en respektert person som hadde fokus på fellesskap og rettferdighet, med et stort engasjement for menneskene rundt seg. Vi visste til enhver tid hvor vi hadde Anita, for hun hadde klare meninger og synspunkter. Oppgavene skulle utføres her og nå og ikke skyves på. Det skapte trygghet rundt administrative oppgaver som hun gjennomførte med innsikt og erfaring.

Anita var åpen om sine helsemessige utfordringer og skjulte ikke sykdommens realiteter. Hun utførte oppgaver for Fredheim helt fram til 3. mai. Hun hadde et enormt nettverk og stod på og kjempet for saker som angikk Fredheim til det aller siste. Det gode kulturlivet i regionen har mistet en dyktig person.

Rause Anita har lagt ned enorm innsats for styret på Fredheim og deltakelse i mange arbeidsgrupper. Hun hadde god innsikt i saker og vil bli savnet om utførelse av felles ledelse på Fredheim, og hun var en god diskusjonspartner. Vi dro lasset sammen. Skoene etter Anita blir vanskelig å fylle, men vi skal bestrebe oss på å føre arbeidet videre slik hun ville det skulle utføres.

Vi på Fredheim er svært takknemlig for at Anita valgte å bruke tid sammen med oss.

Hun stod på til siste slutt. Det er utrolig hva hun har klart og fått til, og hun har vært en uvurdelig varm og sterk støtte for oss.

Våre tanker går til Ole Ronny, Mariell, Ine og resten av familien.

Takk for mange gode minner! ❤️

29.05.2023
Inger Sleppen
Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim

Når Wergelandsdagen igjen etter to nedstengte år kunne feires på Fredheim lørdag 18. juni, var det en gave at været ble så flott og fremmøtet så bra. Det ble en variert festdag for hele familien, med program for så vel store som små – hvor Wergelands ord rislet kontinuerlig gjennom hele dagen – gjennom ulike kanaler og fra ulike kilder, fra små barn, fra tenåringer, ungdom og voksne, i kulturlåven, i Fredheimstua og i hagen: Gjennom spill og sang (solosang og allsang, gjerne med bevegelser til), dikt, tablåer, refleksjoner, tale, innledninger – og gjennom tiltak for barna (trylleskog, sitatlek, dokketeater m.m.). I sola kunne folk i pausene hygge seg med god mat fra kafeen og i samtaler rundt bordene – eller med å binde blomsterkranser og ta en tur med hesteskyssen. En innholdsrik dag ble avsluttet med en strålende konsert i Tangen kirke hvor dagens taler, Aksel Rykkvin, grep publikum med Wergeland-romanser og ensemblet Bragernes barokk fremførte et nytt verk av Herman Vogt, en vakker suite basert på ulike Wergelandtekster, Vinterblommer. Komponisten og deltagerne fikk rungende applaus.

Åpningen av arrangementet fant sted i Fredheim-hagen ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen. Det ble ønsket velkommen til en hel dags feiring av Henrik Wergeland, «frihetens varme talsmann, den fattiges og forlattes venn og far», som det ble sagt om ham da han døde bare 37 år gammel. Wergeland var i forkant på mange områder, pedagogiske, poetiske, politiske, sosiale, kulturelle, teologiske. Han kalte på «menneskeligheten i menneskeheten», et uttrykk Wergeland legger i munnen på sin hest, Veslebrunen. Ingen annen norsk dikter er oftere blitt takket i dikt. Norges Golfstrøm kaller Olav Nygard ham, Per Sivle sier han er Norges klareste fakkel, Nils Collett Vogt oppfatter ham som århundrets sol, Erik Bye opplever Wergeland som en varig vind, Jan Erik Vold som en glødende stein. Og når fimbulvinteren slikker mot oss med hatets iskalde ståltunge, skriver Erik Fosnes Hansen, kan Wergelands ord om landet kaste en lysstråle over landet. Han sikter til «Vi ere en nasjon vi med» som både ble spilt på trompet og avsunget under åpningen.

Ingeborg Refling Hagen tenkte i ulvetiden før krigen at når frihetsvilje og verdibevissthet blomstrer i menneskenes sinn, har landet en rosenhekk som vern. Derfor ble det viktig å løfte fram lystenneren og lynet Wergeland. Hun satte i gang en formidabel feiring av hans fødselsdag hvert år. Blomsterfeen Florilla fra skuespillet Lyv ikke fikk en sentral rolle. De mange fremmøtte i Fredheim-hagen lånte grener med vakre, håndlagede papirblomster, en forstørret utgave av Florillas vekster med evne til å lege smerte og slette dårlige egenskaper. Innholdet i hennes kurv kan stå som bilde på alle de spirekraftige ord, tanker og gjerninger Wergeland strødde utover vårt land.

Foto: Maj-Christel Skramstad. Klikk på bildene for å vise større versjoner.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Stjerner over granskogbunnen inneholder 12 artikler der forfatterskapet til Ingeborg Refling Hagen blir studert og utdypet fra ulike innfallsvinkler. Utgivelsen kom i stand i et samarbeid mellom Høgskolen Innlandet og Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. Forskere fra Norge, Sverige og Tyskland har bearbeidet forelesninger som de holdt på det internasjonale forskerseminaret om Ingeborg Refling Hagen ved Høgskolen Innlandet høsten 2021.

Da Stjerner over granskogbunnen ble presentert under Ingeborgdagene på Tangen 2022, framholdt de to redaktørene av boka at det arbeidet som nå var gjort var å betrakte som begynnelsen på en fortsatt oppmerksomhet rundt Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. De uttrykte entusiasme for å gjøre den litterære produksjonen hennes mere kjent og en intensjon om å introdusere forfatterskapet for framtidige studenter.

Stjerner over granskogbunnen koster 320,- og er å få kjøpt hos Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim.