Wergelandsfesten 2024
Hvorfor feires Henrik Wergelands fødselsdag hvert år på Fredheim, Ingeborg Refling Hagens hjem? Fordi hun anså Wergelands frihetsvilje og verdibevissthet som en vaksine mot destruktive krefter i samfunnet. Derfor iverksatte hun før krigen en storstilt feiring på Eidsvoll. Etter krigen videreførte hun feiringen på Tangen. Men det var også andre grunner til at Wergeland fortjente å løftes fram etter hennes skjønn.
I en radiosamtale med Mentz Schulerud i 1960 forklarte hun hva Wergeland hadde betydd for henne: «Det er stjerner, det er liljer, og liljene blir stjerner og stjernene blir liljer, speilingen fra himmelen speiler seg på jorden og jorden speiler seg i himmelen. […] Jord og himmel er gått sammen. […] Og jeg har fått lov å være menneske, fått lov å vasse på jorden, leve, være ganske enkelt lite menneskebarn og vite at jeg er mere enn støv.»
Det var som dette sitatet dirret under Wergelandfestens siste post, «Jon Fosse møter Henrik Wergeland» (ledet av Berit Tversland). Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim hadde invitert skuespiller Ane Dahl Torp og musiker Sjur Miljeteig til å lage et program med opplesning av Jon Fosses Wergeland-inspirasjoner fra samlingen Poesiar, omkranset av Miljeteigs egen musikk. Til innledning framførte Petter Mohn «Menneske vaagn»-monologen fra Mennesket (1845). Sammen med Siri Lappegård fikk han Wergelands siste dikt, «Den smukke Familie» til å skinne i et lite tablå. Det ble en dyptgripende, stillferdig og samtidig mektig avslutning på en innholdsrik dag.
Som vanlig startet feiringen i hagen ved Gunnar Jansons byste av Ingeborg Refling Hagen (se dagsprogram) med framføring av Florilla-monologen fra dramaet Lyv ikke!, etterfulgt av en syngende prosesjon i lia ovenfor Fredheim og allsang-ring på enga (ledet av Beate Kraggerud).
Det var vemodig å synge sanger Dagne Groven Myhren har tonesatt. Hun døde i slutten av april. Under årets Wergelandfest ble hun flere ganger minnet i takknemlighet for alt hun delte av sin kjærlighet til og kunnskap om Henrik Wergelands diktning.
Wergeland engasjerte seg på mange felt. I anledning årets jubileum for Magnus Lagabøtes landslov (750 år) ble det lagt vekt på historikeren Wergeland, gjennom tekster, sanger og kåseri. I bolken «Den politiske Wergeland» (ledet av Petter Mohn) viste professor Øystein Rian at for Wergeland var kulturutviklingen det viktigste i historien. Lovgivningsarbeid satte Wergeland høyt, og langt mer enn vanlig var han interessert i andre folks kultur og historie. Rians foredrag er nå publisert som en kronikk i Klassekampen. Barn levendegjorde dialoger fra Wergelands samlinger Jøden og Jødinden. Ella Gyri Groven, Kristin Lyhmann og Sjur Kippersund tolket «Følg Kaldet». Vidar Olaussen leste fra Wergelands tale til forfedrenes minne (1834). Her utdyper Wergeland hva han oppfattet som «Nationalaand». Den rommer alt annet enn sneversynt nasjonalisme. Det er tvert imot den som skapte grunnlovsdagen og som feirer den; det er den som arbeider for fruktbarhet og fellesgoder i landet. Samtidig ynker den seg over at friheten trues i andre land.
Familieprogrammet, «Den dramatiske Wergeland» (ledet av Marte Spurkland), ble innledet av Nanna Gimnes Wisted som holdt den årlige «ungdommens tale». Gripende gikk hun inn i diktet Svalen, som Wergeland skrev for å trøste sin søster ved tapet av en datter.
Etterpå kunne publikum fryde seg over tablåer og skuespill ved barn fra Tangen/Hamar, fra Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum) og Bygdøy allé suttung (Oslo). Politiske fabler, dikt som viste Wergelands omtanke for dyrene og eventyrspillet Lyv ikke! sto på programmet. Applausen var like sterk som da Grav litteratur- og teatergruppe senere spilte Wergelands ungdomsdrama Irreparabile Tempus («Den uerstattelige» eller «forspilte» tid), et stykke om rolleforventninger og motens makt.
Og ellers? Barn i alle aldre hadde glede av dagen. Leker og aktiviteter ble verdsatt: Sitat- og blomsterjakt i «trylleskogen», dokketeater, sang-puslespill, gjetteleker, hesteskyss og fletting av blomsterkranser.
Kaféen bød på deilig servering, tilberedt av travle frivillige som gjorde en stor innsats hele dagen. I pausene var det rom for samtaler ved bordene på tunet og mulig å få omvisning inne i kunstnerhjemmet. Loddsalget er en viktig inntektskilde når alle aktiviteter er gratis. Gevinstene var rause gaver, mange billetter fra museer, teatre, musikkfestivaler, dyrepark. Hovedgevinst var et vakkert maleri av Grethe Schei, gitt av kunstneren selv. Heldigvis var værgudene på lag med festdagen. Kun under en av teaterforestillingene åpnet himmelens sluser seg. Feiringen av Wergeland ble mangfoldig via mange bidragsytere og innfallsvinkler, gjennom ulike tolkninger, nye og tradisjonelle innslag. Når voksne og barn er både utøvere og mottagere, blir samspillet mellom scene og sal fascinerende. Ytelsen fra store og små i programbolkene og den frivillige innsatsen i forberedelser og gjennomføring var stor, noe som løftet feiringen til en god fest og familiedag. Wergelandfesten 2024 var godt besøkt fra morgen til kveld, ja, flere tok turen til Fredheim for første gang.
Wergelandfesten 2025 finner sted SØNDAG 15. juni.
Foto: Maria Alnæs, Liv Cecilie Birkeland, Sigmund Løvåsen, Elisabeth Lobben Munch, Maj-Christel Skramstad, Kine Lundsbakken