«Bokhyllen er den stige
hvorved du bliver din overmanns lige.» (Wergeland)

Ingeborg Refling Hagen vokste opp i en tid da det ikke var noen selvfølge at det fantes bøker i de tusen hjem. Det var en problematikk hun selv hadde kjent på kroppen – hun kom fra fattige kår, og det var ikke råd til videre skolegang etter folkeskolen. Barndomshjemmet var preget av levende fortellerkunst, og de bøkene som fantes, ble lest på kryss og tvers. Senere ble Deichmann hennes universitet, sa hun selv. I ungdommen tilbrakte hun hver ledig stund etter arbeidet på biblioteket, og leste seg gjennom verdenslitteraturen.

Bøkene var viktige, der fantes kunnskap, der satte idéer og tanker hverandre stevne, der kunne du lære om verden og deg selv. Alle skulle ha rett til å eie bøker. Ingeborg Refling Hagen hadde ikke råd å kjøpe mange bøker, men satte i gang bokproduksjon på Fredheim. Barn, unge og voksne ble overøst med gaver i form av bøker. På Fredheim ble det også laget arbeidsbøker til suttunggruppene, bøker som inneholdt dikt, fortellinger og små dramatiseringer.

Om Suttung forlag og bokproduksjonen på Fredheim:
Suttung forlag av Svein Gundersen
artikkelen forteller kort om arbeidet med Suttung forlag