Ingeborg Refling Hagen startet etter krigen et stort kulturarbeid. Erfaringene fra år med terror, tortur og fangenskap hadde overbevist henne om at et levende åndsliv er vårt beste forsvar mot umenneskelige ideologier, og hun ønsket å satse på framtidas generasjoner. Arbeidet fikk navnet Suttung, etter jotnen Suttung i norrøn mytologi, som vokter skaldedrikken. Ifølge myten blir den som drikker av Suttungs mjød vismann eller skald.

Inspirert av møtet med Ingeborg Refling Hagen startet pedagoger og kunstnere litteratur- og teatergrupper for barn og unge over store deler av landet, de såkalte suttunggruppene. Mange har fått del i en levende kulturarv gjennom arbeidet i disse gruppene. Se Pedagogikk.

Ut fra dette utviklet Suttung forlag seg, fordi det var behov for studiemateriell i gruppene. Som en mer profesjonell del av teaterarbeidet utviklet Suttungteatret seg. Teatret er særlig kjent for sine store oppsettinger av Wergeland og Kincks dramatikk.

Suttungbevegelsen
Barna og kulturarven
Suttungs mjød

       
(Illustrasjoner av den islandske kunstneren Jakob Sigurðsson, fra 1700-tallet.)