» Begivenheter - Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim på Tangen

Litteraturfestivalen Ingeborgdagene er et kulturarrangement på Tangen med fokus på litteratur, men også teater, billedkunst, dans og musikk. Arrangementet er knyttet til Ingeborg Refling Hagens kunstnerhjem Fredheim. Her er noen glimt fra det som skjedde 2. og 3. oktober 2020.

Etter velkomst ved styreleder Inger Sleppen ble det bokbad med biblioteksjef Mailin Toft i samtale med forfatter Ellen Fjestad.

Koldtbord med fantastisk mat og smittervern-korrekt servering.

Opplesning
Hallvord Reiar Michaelsen Steen framførte novella «Toner» fra Ingeborg Refling Hagens debut-verk «Når elv skifter leie», og James Dickenson spilte piano til.

Lørdag 3. oktober var det skrivekurs for 5., 6. og 7.-trinnselever ved forfatter Ellen Fjestad. Frode Kayser fortalte om sitt møte med Ingeborg Refling Hagen og Margrethe Nordmoen om hvordan Ingeborg var inspirert av folkesangen og folkekulturen. Til slutt åpnet Solbjørg Tveiten kunstutstilling med sang og tale, og de mange frammøtte fikk oppleve Roar Kjærnstads bilder på veggene i Kulturlåven.

Yngvild Fagerheim holdt en rørende tale til Roar Kjærnstad. Vi har fått lov til å gjengi den her:

Yngvild Fagerheim:
Tale til Roar Kjærnstad, ved åpningen av utstillingen hans på Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim, lørdag 3. oktober 2020.
Kjære Roar.
Kven hadde aning om at den vesle guten som sat og rugga i ein gyngestol på Sululi, og alvorleg studerte bildene til Olav (Starheim) skulle verte deg!
Når eg prøver å gå tilbake i tanken, kan eg ikkje hugse at vi snakka så mykje med deg, men kanskje fornam vi eit várt sinn som skulle få fred til å vere i seg sjølv og opplevingane sine – utan krevjande spørsmål. Men eg hugsar vel då du på ei juleutstilling kjøpte eit av krusa mine og stolt fortalde: Det er julegave til far. Det rørde meg sterkt, og gjer det framleis.
Så forsvann du for oss i mange år, langt ut i Europa – og dukka ein juledag fram av mørkret på trappa vår – og var i ferd med å verte vaksen og verdensvant. Elegant – men framleis med eit várt og varmt sinn. Så, i dag, ein vaksen Roar, Vallsetbuar og familiefar som skal, som alle som vågar å slå seg ned nordom Sinsenkrysset, få kjenne på problematikken: sentrum/periferi.
Då eg flytta til Espa for 40 år sidan, ropte venene mine ekstra høgt i fast-telefonen: Hvordan har du det der oppe!?? Svært urolege over at eg var flytta til skogs. Dette var rett nok før Bolleland!
For nokre år sidan kom Carl Nesjar innom oss heime. De veit, han som fekk Picassokunst opp på veggene i regjeringskvartalet – og som heldigvis slapp å oppleve det groteske, at Y-blokka er lagt i grus. Dette huset som i årevis på 1970-tallet var fylt med norske kunstnarar sin energi, då vi snekra saman fundamentet som all kunstpolitikk seinare har vore tufta på, nemleg at kunsten og kunstnarane i Norge skal ha levelege arbeidskår. – Carl Nesjar steig inn i Olav sitt atelier og utbraut: Du skulle jo ha vært i New York!
Ja, då han sa det forstod både Olav og eg kva han prøvde å sei: at bildene til Olav var like dynamiske som på ateliéene i New York, og at det burde ikkje vere ei hemmelegheit. Men vi kan jo ikkje alle vere i Berlin, London, New York – og for den saks skuld, Oslo. Har vi tru på at kunst med eit stort ord «høyrer folket til», må kunstnaren våge å tru at «sentrum», det er «der du sjølv er», og våge å utfordre eigne tankar og evner, i einerom, men med verdskunsten syngande som ei kraft rundt seg.
På opninga av Ingeborgdagane må vel vi som kunstnarar vere djupt rørde av hennar livsskjebne, der ein brutal krig sender henne meir eller mindre smadra, heimatt til barndomsheim og Tangen, frå eit pulserande, politisk engasjert kunstnarliv i Oslo – og her greier å reise seg att – og ause ut sine syner og kunnskap – ut over ungdom som var – og er – tørste.
Derfor, Roar, er der styrke å hente i eit så avsindig trassig sinn som Ingeborgs – som indirekte er skuld i at i eit hus på Espa kunne du ete heimebaka brød og sjå på bilder, og kanhende få trua på at det som var i ferd med å vakne i deg som smågut, var noko du ikkje stod åleine med. Kort sagt: Lidenskapen budde óg i nabohuset!
Takk for at du bur i Vallset med din vesle fine familie. At du har ei mor med energi som gnistrar oppi bakkane våre, og at du framleis kjenner uro og utferdstrang som viktig del av det å skape.
Til lukke med utstillinga!

Inger Sleppen tar imot pris fra Nils Røhne

Stange kommunes kulturvernpris 2019 er tildelt Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim for den store frivillige innsatsen som er lagt ned i å redde kunstnerboligen på Tangen og ta stedet i bruk til kulturarrangementer.

Prisen ble utdelt på Tangen den 3. oktober 2020 av ordfører Nils Røhne og kultursjef Solbjørg Tveiten. Fredheims styreleder, Inger Sleppen, takket slik for tildelingen:

Kulturvernprisen 2019 fra Stange kommune
Det er med stor glede, stolthet, smerte og stort ansvar jeg mottar Stange kommunes kulturvernpris for 2019 på vegne av Ingeborg Refling Hagens kulturhus fredheim.
Glede ved at Stange kommune verdsetter et enormt stort arbeid som er utført siden 2015 – for å redde kunstnerboligen til Ingeborg Refling hagen, ved å restaurere bygningsmassen og uteområdet. Samtidig har vi holdt hjulene i gang og utviklet et kulturtilbud som skal ha bredde i seg. For Ingeborg Refling hagen var raus, hadde takhøyde og slapp til alle ulikheter og vektla menneskers verdighet.
Å bruke Fredheim er kulturvern!
Stolthet fordi vi har bevist at det går an å redde hus, redde utearelet og ta vare på en kulturarv.
Smerte fordi vi kanskje ikke har klart alt like bra. Kulturminner skal tas vare på. Balansen mellom å ta vare på det gamle, alle innspill fra ulike personer til tiltak til fornyelse og dagens materialvalg har vært krevende.
Og ikke minst ansvaret som påhviler ved å gå i gang med et slikt stort prosjekt, er enormt.
Jeg vil takke Stange kommune for velvillighet ved å stille garanti for lån i Sparebanken Hedmark for å kunne kjøpe eiendommen, for summer vi har mottatt til vedlikehold, tilbygg og kulturaktiviteter knyttet til jubileumsåret 2020.10.05 En takk for at dere drar lasset sammen med oss med å markedsføre og utvikle Fredheim til et kultursenter.
Å få igjennom en søknad om spillemidler i fylkeskommunen var stort, da vi opplevde en svært komplisert og trang fødsel.
En stor takk til Else Bjørke på kulturkontoret for tålmodighet og omtanke i den prosessen.
En stor takk til ordfører Nils Røhne som viste stort engasjement i saken, for din grundighet og gjennomføringsevne og vilje. For at du har hatt trua. I tillegg til politisk vilje i fylkeskommunen.
Alt dette har vært avgjørende for å få til ting. Jeg opplever mye positiv vilje blant mange. Vi startet med 0 kroner og har brukt snart 11. mill. kroner på kjøp, restaurering og tilbygg. Vi har søkt, søkt og søkt om penger. Vi har fått avslag og utrolig mange tilbakemeldinger om økonomisk støtte. I tida fra januar 2015 og til nå er det mange som yter mye arbeid og støtte for å få til ting. TAKK til alle!
Takk også til forslagstiller til kulturvernprisen 2019, medlem av Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim, Arnfinn Standerholen!

Prisen består av en plakett og 30 000 kroner.

Foto: Frode Kayser, Benedicte Sleppen Ålskog

Ingeborg Refling Hagen – dikter, formidler og aktivist

1. november kommer en vakker og rikt illustrert jubileumsbok. Forhåndssalget har startet!

I år er det 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden hun utga sin første bok. Et av målene i jubileumsåret er å øke interessen for hennes forfatterskap og mangfoldige kulturarbeid. Aschehoug forlag stilte seg svært positive til ideen om en jubileumsbok, og Berit Tversland ble valgt som redaktør. Koronapandemien rammet forlagsbransjen hardt. For å sikre at boka kommer ut i jubileumsåret inviterer vi nå et solid forhåndssalg.

Boka består av artikler, biografisk stoff og tanker fra menneskers møte med Ingeborg Refling Hagen og hennes forfatterskap. Den omfatter også dikt og andre utdrag fra hennes store litterære produksjon. Jubileumsboka lar nye så vel som veletablerte stemmer komme til orde: Vigdis Ystad tegner et bilde av Ingeborg Refling Hagen som modernist og ekspresjonist. I artikkelen «Det er vi som står vakt om Europa» skriver Simen Ekern om Italia og fascismens frammarsj mellom 1. og 2. verdenskrig. Svein Gundersen forteller om det yrende livet på Fredheim i 1970-årene. Dagne Groven Myhren skriver om Ingeborg Refling Hagens hovedverk, «Livsfrisen», som omfatter hele 12 bind.

Kjente røster som Hans Børli, Einar Gerhardsen og Alf Prøysen forteller om sine møter med Ingeborg Refling Hagen, og friske pust som Sigrid Bonde Tusvik & Ane Tusvik Bonde og Marte Spurkland deler sine minner fra barnegruppene. Vi innvies i hittil upublisert arkivstoff fra Nasjonalbiblioteket, samt upublisert, originalt kildemateriale fra privat eie: Brev, billedstoff og enkelte av Ingeborg Refling Hagens egne dagboksnotater. Gjennom utdrag fra hennes selvbiografiske bøker beskriver hun motstandskampen, fangenskapet under krigen og kampen mot dødsstraff. I artikkelen «Formidling av litteratur til barn og unge» får vi del i hennes karakteristiske måte å arbeide med litteratur på. I dette historiske og fargerike spennet trer selve nerven i Ingeborg Refling Hagens liv og virke fram: Hennes brennende ønske om å hjelpe mennesker til personlig fordypning og etisk bevissthet. Hele tiden med litteraturen som bærebjelke.

Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en norsk forfatter og kulturarbeider, født og oppvokst på Tangen i Hedmark. Hun har utgitt over 70 bøker, og på sin særegne måte ruver hun i norsk kulturliv. Livet og diktningen hennes var fylt av kamp mellom mørke og lys: Klassekamp, kamp mot fascisme og nazisme, kamp mot storkapitalen, for ytringsfrihet, menneskeverd og kultivering av menneskesinnet. Ingeborg Refling Hagen er mest kjent som poet, men har også skrevet romaner, noveller, barnebøker, artikler, brev og litterære analyser. I 1920- og 30-årene var hun fremtredende i kunstnermiljøet i Oslo. Under krigen tilbrakte hun over tre år i fangenskap på Grini og Ullevål sykehus. Etter krigen startet hun et omfattende kulturarbeid for barn og unge, kjent som «Suttung-bevegelsen». Barndomshjemmet Fredheim gjorde hun om til studiesenter og bokollektiv hvor mange unge tilbrakte noen av sine viktigste år. I 2015 ble foreningen «Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim» stiftet. De kjøpte eiendommen og driver et aktivt arbeid der i dag. Det myldrer fortsatt i Ingeborgs hage!

Forhåndssalget er allerede godt i gang, og det fullt mulig å bestille flere bøker. Dette er et godt julegavetips!

Slik bestiller du

Bestilling skjer ved innbetaling til konto.

Bestillingsfrist: 15. juli 2020.
Pris: 350,- per eks (ordinær pris 395,-)
Kontonr: 1822.57.71320

NB: Merk innbetalingen med å skrive fullt navn, mobilnummer og antall eksemplarer i meldingsfeltet.

Bøkene kan hentes under boklansering på Fredheim 7. november klokka 13, eller på Litteraturhuset i Oslo 14. eller 21. november klokka 12 – 13. Dersom du ønsker bøker tilsendt kommer porto i tillegg. Send epost til libergelse@gmail.com med fullt navn og epostadresse.

Eventuelle henvendelser kan rettes til Inger Sleppen på 91 78 17 33.

Tittel "Stangesangen - Mjøsfolk" lagt over bilde av kornåkre ned mot Mjøsa

Gruppa MjøsFolk fikk i 2019 oppdraget med å tonesette dikt av Stange-dikteren Ingeborg Refling Hagen i anledning Ingeborgdagene og jubileumsåret 2020.

Jubileumsåret 2020 markerer at det er 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden hun utgav sin første bok.

MjøsFolk har tonesatt tilsammen 13 dikt og skulle i april ha spilt dette for publikum på Fredheim, hjemstedet til Ingeborg.

Koronaviruset gjorde at dette ble utsatt til høsten, men mens vi venter på det kan vi nå gi dere en smakebit på en av låtene, nemlig Stangesangen.

Gitarist Frode Berntzen har lagd melodien til diktet: «I forbindelse med at MjøsFolk har tatt på seg oppdraget med å tonesette dikt av Ingeborg Refling Hagen delte vi en bunke bøker mellom oss nærmest tilfeldig. Da jeg åpnet Vårvåt lørdagskveld (Aschehoug, 1984) var det første som slo mot meg diktet Stangesangen. Den gikk selvfølgelig rett til hjertet på en gammel romedøl og jeg kastet meg over den for å prøve å få med meg den begeistringen jeg leste i teksten, over i musikken.»

Sangen slippes på selveste 17. mai og kan da lastes ned og kjøpes på iTunes og lyttes til på Spotify ol.

I 2020 markerer vi et dobbelt jubileum: det er 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født i 1895, og det er 100 år siden hun debuterte som forfatter i 1920.

Alle aktiviteter annonseres fortløpende her på nettsidene og på Facebook, men her finner du også en hendig oversikt i PDF-format over alt som skjer i første halvdel av jubileumsåret:

Aktivitetsplan våren 2020 Last ned

Her kan du laste ned programmet til Fredheim for sommeren og høsten 2018.

Program sommer og høst 18

Mellomkrigstiden var preget av en kulturkamp mot fascismen og nazismen, og med utbruddet av borgerkrigen i Spania ble frontene meget tydelige. Midt i denne kampen sto sentrale kulturpersonligheter som Ingeborg Refling Hagen, Arnulf Øverland og Nordal Grieg.

I Bergen var Hans Jacob Nilsen teatersjef ved Den Nationale scene i årene 1934-39, og ansvarlig for et radikalt politisk repertoar. Teatret ønsket å sette samtidens problemer under debatt, og med sine forestillinger av bl.a. Pär Lagerkvists Bøddelen, Vår ære og vår makt og Nederlaget av Nordal Grieg, og Insektliv av Karel Čapek, ble DNS et av de ledende teatrene i Europa.

Samtidig måtte kunstnerisk innhold og uttrykk være det styrende prinsippet i teatrets formidling. Både gjennom sin repertoarpolitikk og gjennom den nyskapingen som fant sted innen regi og scenografi, gjorde Hans Jacob Nilsen Den Nationale Scene til et avantgardistisk teater, og teatret var blant de fremste i kampen mot den fremvoksende fascismen og nazismen.

Sidsel Marie Nilsen vil holde foredrag på Stange bibliotek torsdag 3. mai kl. 19.00 om mellomkrigstidens kulturkamp og Hans Jacob Nilsens innsats. Hun har bakgrunn som skuespiller og teaterhistoriker, og som datter av Hans Jacob Nilsen har hun hatt direkte tilgang til innsikt om en spennende del av norsk teaterhistorie.

Arrangementet er et samarbeid mellom Ingeborg Refling Hagen kulturhus Fredheim og Stange bibliotek.

Billetter: kr 100,- i døra. Salg av kaffe og kaker.

Sigrid Salen holder foredrag. Foto: Bjørg Dystvold Nilsson

I 1946 arrangerte Eleanor Roosevelt den internasjonale kvinnekonferansen «The world we live in – the world we want» i New York. Den samlet kvinner fra hele verden, mange av dem hadde deltatt i motstandsarbeid mot nazismen under andre verdenskrig.

Fra Norge deltok forfatteren Ingeborg Refling Hagen fra Tangen, som hadde vært aktiv i motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonen av Norge, og som på grunn av dette hadde sittet i fangenskap fra 1942-44. På konferansen møtte hun den tsjekkiske legen Vlasta di Lotti. Det ble starten på et livslangt vennskap, og gjennom Vlasta kom det flere tsjekkere til Fredheim.

Den 22. mars arrangerte foreningen Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim et foredrag om tsjekkerene på Fredheim, i samarbeid med Stange bibliotek. I underkant av 30 personer hørte Sigrid Salen holde foredrag om «Møtet med tsjekkerne». Britt-Karin Kippersund las diktet «Ved det runde bord i Kortright» der Ingeborg forteller om Vlastas skjebne.

Britt-Karin Kippersund leser opp. Foto: Bjørg Dystvold Nilsson

Forbindelsen mellom Tangen og Praha er en del av en bemerkelsesverdig og internasjonal del av Hedemarkens etterkrigshistorie.

Kulturhus Fredheim takker Sigrid Salen og Britt-Karin Kippersund for foredrag og opplesning, og Stange bibliotek for godt samarbeid.

Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim har nå hatt besøk av alle 3. trinnselever, totalt 225 elever, i Stange kommune. De har fått en smakebit av «Jul på Fredheim» gjennom den kulturelle skolesekken.

Siri Lappegård har formidlet julefortellinger av Ingeborg Refling Hagen. Hun fortalte blant annet en historie knyttet til en spesiell juletrepynt på Fredheim som er oppkalt etter Bjørn Helland Hansen. Blomstene i sølvpapir kalles Store Bjørns julelilje etter han som først lagde dem, og av fortellingen om livet hans lærer vi noe om aldri å gi opp selv om det kan se mørkt ut.

Siri fortalte også om en tsjekkisk flyktning som bodde med sin familie hos Ingeborg over en lengre periode under krigen på slutten av 60 – tallet. Han ville gi Ingeborg og Fredheim en gave i takknemlighet for at de hadde fått bodd der. Hver dag tok han med seg en vedkubbe opp på rommet og før jul i 1970 ble gaven overrakt Ingeborg. En julekrybbe med flotte utskårede figurer. Denne julekrybben står framme hver jul på Fredheim.

Elevene har lyttet godt til fortellinger og brukt øynene ivrig for å få med seg all kunsten som omgir dem når de er på besøk.