I 1995 ga grandniese Ingrid Elise Wergeland (IEW) (hennes bestemor var søster av Ingeborg Refling Hagen) ut ei bok om Ingeborg Refling Hagen med tittelen «Slik som kjærlighet vekker deg». Kapitlet «Forlagsdirektøren Ingeborg» tar utgangspunkt i Henrik Wergelands kjente formulering, som understreker betydningen av at folket får utdanning: «Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige». Og Ingeborg Refling Hagen minte oss om Wergelands «læresetning» på sin måte:
«-bokhylla di, så lærte han
er stigen din hvorved du kan,
selv om du er et fattig barn,
bli overmannens like»
For Ingeborg Refling Hagen var overbevist om at uten opplysning, dannelse og kunnskap, og her spilte bøkene og kulturarven en avgjørende rolle, ja så var «hele fundamentet for vårt demokrati i fare.» Sitatet ovenfor, som henviser til Wergelands «stige», var et uttrykk for, skriver IEW, Ingeborg Refling Hagens overbevisning, som hun selv formulerte det: «Demokrati uten opplysning ender i facisme».
Dagblad-kommentator Inger Merete Hobbelstad, sier det slik i sin kommentar, «Suttungenes arving», 11.juli 2014: «..Som motstandsarbeider var Refling Hagen blitt fengslet og torturert under krigen. Hun hadde opplevd litteraturen som støtte gjennom prøvelsene, og var opptatt av kunsten som noe som foredlet og styrket mennesket, noe alle burde ha tilgang til…Hun så det som en forutsetning for demokratiet at befolkningen ikke ble døvet av kommersiell kultur, men at alle, uansett bakgrunn, fikk tilgang til kulturarven og utvikle et personlig forhold til den kanoniserte litteraturen. «Et menneske som skaper, blir ikke ondt» var en av hennes noe naivistiske læresetninger.»
Jeg må innrømme at når jeg følger utviklingen i amerikansk politikk, med president Trump i spissen, så framstår det som en mulig skremmende illustrasjon av Ingeborg Refling Hagens formulering: «Demokrati uten opplysning ender i facisme».
Med denne formulering fra Ingeborg Refling Hagen i minnet, så er det all grunn til å være urolig for utviklingen i det amerikanske samfunnet og det amerikanske demokratiet. Det er mange faresignaler:
Den kunstneriske friheten i USA er under press: I Dagsavisen den 22. april kan vi lese om den årlige rapporten «State of Artistic Freedom». En rapport som overvåker og dokumenterer sensur og brudd på kunstnernes ytringsfrihet i hele verden. Den norske kontakten for rapporten, Sverre Pedersen, sier til Dagsavisen at «kunstnere blir i større og større grad angrepet både av Trump og hans støttespillere, med trusler og trakassering i sosiale medier». USA troner på toppen i rapporten, sammen med land som Kina, Russland, Tyrkia og Polen.
Og hva med Trumps opplysning, dannelse og kunnskap? I den anerkjente journalisten Bob Woodwards bok om Trump, siteres hans tidligere forsvarsminister Jim Mattis: «Donald Trump har kunnskap som et barn» (DN 5. sept 2018)
Den sittende amerikanske president er nærmest «på en annen klode» i forhold til Wergeland og Ingeborg Refling Hagens ideal.
Og en kan spørre seg om hva Trump leser, hvis han leser. Antagelig svært, svært lite, i alle fall tyder meldinger på at han ikke en gang gidder å lese de svært viktige daglige orienteringer fra egen stab. I VG 10. februar 2018 ble det vist til flere kilder og uttalelser fra Trump selv som viser at «Donald Trump aldri leser Presidentens daglige brifing (PDB), den viktigste daglige orienteringen fra amerikansk etterretning om mulige trusler mot USA. En tidligere CIA-direktør, Leon Panetta, mener Trump utgjør en sikkerhetspolitisk risiko.»
Med Ingeborg Refling Hagens «Demokrati uten opplysning ender i facisme» i minnet, er det derfor god grunn til å være skeptisk til utvikling hos vår fremste og viktigste allierte.
USA er dessverre i ferd med å bevege seg bort fra å være en rettsstat..
RETTSSTATEN
Reist av grunnfjell, bygd mot lyset, ligg vår rettsstat høgt og fritt.
Ifra saga og historie finn vi kongevegen hit.
Lovmenn skrittet foran stammen, mot det verk vi ser i dag.
Kun ved lov kan landet bygges. Ulov bryter alt i kav.
Lovmenn førte oss til Eidsvoll, til den nye tids portal.
«Hvor er plassen vår blant lande. Plassen vår i tidens hall?»
«Menneskets – Den har vi rett på» svarer flagget da for oss,
og det blager opp fra stammen, folder ut et hellig kors.
«Mennesket» – rettsstatens årsak, er dens åndedrett og ild.
Blodomløpet i dets årer, Statens hjerte. Statens vil.
I oss selv er livets kilde. «Kjenn deg selv», det er vår rett.
Ulikheten er vår styrke. Individet gjelder det.
Ingeborg Refling Hagen: Kongen farer forbi Tangen (1956)