Ordførerens dikt: Livet svikter ikke livet

I jubileumsåret 2020 vil Stange-ordfører Nils Røhne presentere og kommentere egne favorittdikt fra Ingeborg Refling Hagens bøker.

I forbindelse med Ingeborg Refling Hagen-jubileet skal jeg plukke ut to dikt i måneden av den, iflg. Hans Børli, «siste av de virkelig store åndskjemper her i landet». (Børli i Festskriftet «Av skalden fikk vi landet», s. 21).

Det første diktet jeg velger, er «Livet svikter ikke livet». Diktet står blant annet i en diktsamling med samme navn, som kom ut på Aschehoug forlag i 1960.

Diktet var, iflg. Svein Gundersen, et uttrykk for en protest mot atomopprustningen, og den trussel disse umenneskelige våpen utgjorde mot selve menneskets eksistens. Men som vi ser av diktets avslutning, så gir Ingeborg Refling Hagen uttrykk for at kommende slekter, barn og ungdom, vil oppleve – for å si det med Garborg, «at ånd må vinne på troll til sist, og vit på den varge villskap».

LIVET SVIKTER IKKE LIVET

Våren skjelv i alle lier,
sevja stig og borken slepp.
Gutten skjær seg seljefløyte,
jenta speiler seg i bekk.
Livet kommer att og atter,
her er viltert gry igjen.
Livet svikter ikke livet,
bare livet tror det kjem.

Dystre spåmenn som vil feire
jordas gravøl i mitt sinn.
Ser du jorda ligg i barnsnød,
klagen er et fødselshvin.
Kloden bulner tung og svanger,
livet spreller viltert frem.
Fuglen flikker gamle reder,
ungdom bygger nye hjem.

Jorda skulle sprenges – – sa du –
svinne i et stjernerap?
Rommet åpne seg og sluke
oss som småfisk i et gap.
Ennå sitter vi på tua,
litt for villig sang du død,
for jeg kjenner livet lever,
jorda ligg i barselsnød,
føder muldens nye arving,
morgen gryr av tidens natt,
og til fremtids barn og ungdom,
kommer livet atter att!

Selv viste jeg til diktet i forrige ukes intervju med NRK i forbindelse med den nå landskjente kunstinstallasjonen «Seeding», av Linda Bakke. Skulpturen har en form som er en blanding mellom en sædcelle og et frø som spirer. For meg er dette et symbol på både livets under og livets sårbarhet, men også et uttrykk for hvor fruktbar og frodig kommunen vår er. Hver vår våkner naturen til liv igjen: «Våren skjelv i alle lier, sevja stig og borken slepp».

-Nils Røhne