Bøker til redusert pris ut 2021:

Kassett med de fire første bøkene i Livsfrisen 200,- kr

De unge, Gnister i mørket og Løftet må holdes selges samlet 200,- kr

Tre døgn på Storskogen (og I natt red´n Henrik forbi) 100,- kr

Jubileumsboka «Det brenner en ild» 350,- kr

3 stk. Jubileumsboka 900,- kr.

Ingeborg Refling Hagens erindringsbøker og trilogien Tre døgn på Storskogen

Aschehoug forlag bad Ingeborg Refling Hagen skrive om livet sitt. Det resulterte i tre bøker der hun trakk fram en del hendelser og utfordringer som hadde preget hennes diktning og samfunnsinnsats.

I den første boken, «De unge, Kampår» fra 1979 forteller hun om livet sitt som dikter og kulturarbeider fra hun begynner å skrive for alvor og fram til hun hadde fullført boken Tre døgn på Storskogen. Hun kaller denne boken en studie i konsekvensene av Versaillestraktaten. I de tre bøkene hadde hun ransaket de sinnene som kunne gi grobunn for hevntanker og ønsker om å gjenopprette ære og verdighet. I det som siden skjedde da andre verdenskrig brøt ut, fikk folk se speilingen av disse motivene på det verdenspolitiske plan.

I den andre boken, «Gnister i mørket» fra 1980 gir hun et bilde av hva kravet om utholdenhet og mot fikk å si for at hun skulle overleve som menneske gjennom krigens fem år med illegalt arbeid, fangenskap, sykdom, spenning og vaktsomhet. Uten selvforherligelse peker hun på hva som ga henne selv styrke til å holde ut, ressurser som hun hevder vi alle har rett til å få del i.

I den tredje boken, «Løftet må holdes» fra 1981 gjør hun rede for hvordan løftet om ikke å kaste bort et øyeblikk av livet sitt hvis hun fortsatt fikk leve, kom til å prege resten av livet hennes. Vi får høre om arbeidet med å gi våre kulturelle fellesverdier videre gjennom litteratur, teater, kunst og studier og om valgene hun gjorde for å kunne dele disse med alle.

Livsfrisen

De to og et halvt årene i fangenskap (1941-1944) tæret på kroppen hennes, men tankene arbeidet hele tiden. Motiver hun hadde kjempet med gjennom hele forfatterskapet brukte hun nå tid på å avklare ytterligere. En del av refleksjonene klarte hun å skrive ned og smugle ut av fangecellen. Siden tok hun for seg de mange notatene og renskrev en del.

Hun hadde alltid villet noe med det hun skrev. Ekte og menneskelig skulle veiene i et menneskesinn avdekkes. Samtidig hadde hun vegret seg mot å vise noe av sitt eget indre liv og hvilke spor hennes egen erkjennelsesvandring fulgte.

Mot slutten av 1940-årene gjorde hun spranget, bestemte seg for å vise så nøyaktig som mulig hvilke refleksjoner som hadde ført fram til de ulike litterære verkene og noen av forfatterne som hadde vist henne veien. På den måten kunne andre etterprøve refleksjonene og komme lenger enn henne.

Livsfrisen ble planlagt i 12 bind. Første bind, «Vi må greie oss selv», kom ut i 1949, siste bind, Eventyr og historier fra Mostua VI, kom ut i 1973.

Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim selger de fire første bøkene i Livsfrisen samlet til redusert pris ut 2021.

Jubileumsboken «Det brenner en ild»

«Det brenner en ild» ble gitt ut i samarbeid med Aschehoug forlag i 2020 i forbindelse med markeringen av at det var 125 år siden Ingeborg Refling Hagen ble født og 100 år siden debutboken hennes kom ut.

Flere bidragsytere under redaksjon av Berit Tversland gir innsikt i forfatterskapet, i det sosiale og politiske engasjementet og i den anerkjennelsen hennes arbeid etter hvert ble møtt med.

Verken i fjor eller i år kunne den tradisjonelle Wergelandfesten på Tangen holdes en junidag til ende på grunn av pandemien. Heller ikke kortversjonen, et enkelt arrangement, kunne gå av stabelen før sommeren, men lørdag 11. september ble det gjennomført i fullt mon.

Hovedtema var Henrik Wergelands utrettelige kamp for å få endret paragraf 2 i Grunnloven. Norge fikk en av Europas frieste konstitusjoner i 1814. Hvordan kunne den da inneholde en paragraf som stengte jøder ute fra riket? På ulikt vis ble temaet presentert: Håkon Harket redegjorde for hvordan jødeparagrafen ble til – og derpå endret, takket være Henrik Wergeland. Vi fikk høre tekster fra de to diktsamlingene Wergeland skrev for å fjerne forakt og fremme respekt, Jøden (1842) og Jødinden (1844). Siri Lappegård og Lucas Frydenlund Arnesen fremstilte den ugjestmilde granen og den rause lønnen. Dagne Groven Myhren ga nøkler til det store diktet som ble fremført av fem kvinner, «Kvinnene på kirkegården». Oppleserne var Olaug Kristine Østlie Bringager, Hanna Elgvin, Mette Elise Nordrik, Reidun Riisehagen og Elin Skagestad.

Fra livsskissene Hassel-Nødder (1845) gjenskapte Anders Kippersund det øyeblikket som satte Wergelands engasjement i sving. Vidar Olaussen og Petter Mohn ga til beste Ingeborg Refling Hagens eget manende dikt, «Henrik Wergeland», skrevet før krigen i en tid med fremvoksende jødehat og nazisme. Og rundt tekstene vevde Trygve Liahagen fiolintoner – fra Hedmarksslåtter og fra jødisk tradisjonsmusikk, Klezmer.

«Et fabelaktig flott program», kommenterte en av tilhørerne. Og tilhørere var det mange av. Dessverre var ikke lydforholdene optimale i Tangen kirke lørdag. Enkelte nedover i benkeradene strevde med å få med seg alt som ble sagt. Det tar vi arrangører lærdom av.

Som et plaster på såret har vi kontaktet Håkon Harket og Dagne Groven Myhren og fått deres tillatelse til å legge ut foredraget og innledningen. De blir tilgjengelige i én uke. Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim er svært takknemlig for denne generøsiteten. Dermed kan alle interesserte få del i de innholdsrike og interessante bidragene de ga under Wergelandfesten.

Filene var tilgjengelige fram til 23. september 2021.

Takk også til medlemmer av publikum som har delt bilder de tok under arrangementet. Her er et lite utvalg:

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Gratulerer med dagen, 17. juni, Henrik Wergelands fødselsdag!

Helt siden 1800-tallet har «Wergelandsdagen» vært et begrep.

Dagen ble markert på ulikt vis på ulike steder – gjennom opplesning, taler og sang.

Ingeborg Refling Hagen satte i gang en storstilt feiring på Eidsvoll 1938. I årene etter krigen er feiringen opprettholdt som tradisjon i og ved hennes hjem Fredheim, Tangen.

Grunnet korona-pandemien ble den store Wergelandfesten på Fredheim avlyst i 2020.

Så også dette året. Til og med erstatningen, det planlagte arrangementet i Tangen kirke 12. juni ble avlyst, men det «gjenoppstår» heldigvis lørdag 11. september kl. 16:00.

Like fullt gleder Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim seg over å feire Wergeland på selve dagen ved en særskilt 17. juni-hilsen: 17 minutters vekkende, nærende, leskende dråper av ord og toner gjennom en video laget av Thor Hauknes på oppdrag fra Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim. Han har filmet ved Wergelands grav, Vår Frelsers gravlund, Oslo.

Bruk gjerne knappen for «fullskjerm» nede i høyre hjørne av videoen for å se den i stort format:

Innhold:

• Tale for dagen ved Richard Birkeland Tøndel (18 år)
• Opplesning og tablå ved fem barn og unge
• Sang ved Aksel Rykkvin (18 år, baryton) og Sara Aimée Smiseth (klaver)

I anledning Wergelandsfesten 2021 framfører Bygdø allé barne-suttung barnediktet «Vesle-Hans’s eventyr i skogen» i denne nye videoen:

Se gjerne også

• Familieforestilling ved Grav litteratur- og teatergruppe (Bærum) 2021, «I dype urner av rosenknopper», digitalt formidlet fra Senter for Holocaust og livssynsminoriteter: https://www.hlsenteret.no/aktuelt/arrangementer/2021/familiekonsert-med-grav-litteratur–og-teatergrupp.html
• Fjorårets digitale Wergelandfest fra Fredheim: http://wergeland2020.kulturhusfredheim.no/

Støtt Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim – bli medlem eller lær om andre måter å støtte oss på her. Du kan også følge oss på Facebook.

Stange-ordfører Nils Røhne fortsetter å velge ut og kommentere dikt og tekster av Ingeborg Refling Hagen. Her skriver han om boka «Utenfor balkongen» (1936).

«TREET KJENNER JEG PÅ FRUKTA, OG LORTEN KJENNER JEG PÅ LUKTA»

(Ingeborg Refling Hagen i «Utenfor balkongen»)

1936: Ingeborg Refling Hagen får diktergasje og Carl von Ossietsky får utdelt Nobels fredspris.

På Ingeborg Reflings Hagens forlag, Aschehoug, utga Hallvard Rieber-Mohn i 1974 boka «Ossietzky – En studie i sivilt mot».

Fredsprisutdelingen til Carl von Ossietzky vakte stor oppsikt i samtiden. «To ganger har debatten nærmet seg stormende vindstyrke ute og hjemme: I 1936, da fredsprisen (for 1935) ble tildelt den tyske pasifist og journalist Carl von Ossietzky, og i 1973 da den tilfalt fredsforhandlerne for våpenstillstand i Vietnam, Henry Kissinger og nord-vietnameseren Le Duc Tho.» (Rieber-Mohn, s. 7)

Da tildelingen til Ossietzky var et faktum, så skrev Aftenposten følgende: «..Nobelkomiteen har sikkert valgt etter beste skjønn og overbevisning. Det ville være meget beklagelig om Tyskland så en demonstrasjon mot dets statsform (nazismen) i den stedfunne utdeling..» (Rieber-Mohn s. 16) Stortingets president, Carl Joachim Hambro var svært misfornøyd med hvordan Nobel-komiteen hadde håndtert saken, i Koht og Mowinckels fravær fra komiteen, da de ga prisen til Ossietzky. (Controversies and Criticisms, Øyvind Tønnesson, Nobelprize.org Peace Editor, 1998 – 2000)

Størst oppmerksomhet vakte den verdensberømte forfatter Knut Hamsun da han angrep Ossietzky (som satt i konsentrasjonsleir) og Nobelkomiteen i både «Aftenposten» og «Tidens Tegn»: «..Denne eiendommelige Fredsven tjener nu sin Fredsidé ved at være permanent «ubekvem» mot Myndigheterne i sit Fædreland!..Hva vil han ? Er det den tyske opprusting han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?».

Hamsun fikk svar på tiltale: «..Vi beklager at Knut Hamsun finner det tilbørlig å ta til orde mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre..» Svaret var undertegnet av 33 norske forfattere, blant annet – jeg hadde nesten sagt selvsagt, av Ingeborg Refling Hagen. (Den norske forfatterforening gjennom 50 år, s. 457)

Ingeborg Refling Hagen var i åndelig forstand i slekt med Ossietzky. Hele hennes liv er også «en studie i sivilt mot». Der Ossietzky utfordret Hitlers nazi-Tyskland gjennom tidsskriftet «Weltbuhne», var Ingeborg Refling Hagen med å starte den illegale «Jøssingposten».

Og samme året som Ossietsky får fredsprisen, og som en følge av dette at «Hitler forbød tyske statsborgere å motta Nobelpriser for all framtid» (Rieber-Mohn s. 22), får Ingeborg Refling Hagen som den andre og yngste kvinnelige forfatter i historien, diktergasje av det norske Storting. (Med 81 mot 48 stemmer) Det er interessant at det kan trekkes noen paralleller mellom diskusjonen om Nobelkomiteens fredspris til Ossietzky og diskusjonen om diktergasje til Ingeborg Refling Hagen.

Det var blant annet boka «Utenfor balkongen» som ble trukket fram og brukt mot at Ingeborg Refling Hagen skulle få diktergasje . Boka gir et uhyggelig bilde av fascismens frammarsj i Italia, og av hvordan Mussolini benyttet mafiaens folk og kontaktnett i sin maktkamp.

Carl Joachim Hambro raste mot tildelingen, og kritiserte bøkene hennes i avisene. Hun var kontroversiell politisk, og i boken Utenfor balkongen fra 1936 hadde hun, ifølge kritikerne, fornærmet et annet lands statsoverhode (Mussolini).

Stortingsrepresentant for Bondepartiet, Erling Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, sa i sitt innlegg: «Jeg synes ikke at det vitner om en riktig tankegang, når man er gjest i et land og så kommer hjem og snur sig mot det land med kritikk som hun har gjort», men han la til at «hun er like fullt et stort geni», og stemte for diktergasje. Sven Svensen (H), fulgte sin formann Carl J. Hambro, viste bl.a. til «Aftenposten» og framholdt at «det neppe er et heldig tidspunkt man har valgt til å komme med forslag om dikterlønn til Ingeborg Refling Hagen i samme øyeblikk som hun har skrevet en bok som «Utenfor balkongen». Jeg kan ikke være med på å anbefale den diktergasje.» (Stortingets forhandlinger, 1936)

Kritikerne av fredsprisen til Ossietsky ville ikke fornærme Hitlers Tyskland. Kritikerne av diktergasje til Ingeborg Refling Hagen ville ikke fornærme Mussolinis Italia. Men de vant ikke fram – Ossietsky fikk fredsprisen og Ingeborg Refling Hagen fikk sin diktergasje, samme år i 1936. Ossietsky døde to år etterpå, mens Ingeborg Refling Hagen på mange måter førte Ossietzkys verdier og kamp videre gjennom sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta»

Et lite utdrag fra «Utenfor balkongen»:

«..Mener du at Benito Mussolini støtter mafian og camorran?»

«Hvor har han ellers lært håndverket sitt? Han kan det der. Og han kjenner og benytter sig av det i stor stil slik som embetsfolk har gjort det i mannsaldre nå. Han er socialistenes verste fiende»

«Han var jo socialist.»

Bonden spyttet. «Han var «Benito», var han, og han er «Benito», og han blir aldri a’ent enn «Benito». Jeg kjenner folk av den typen der: «Hatt det vondt da han var liten», bonden gjeipet. «Går og klager på foreldrene sine og er hatefull. En onge kan godt være hatefull, en voksen også, hvis han ikke har mere vett og ikke kan fri sig fra det som såret ham da han var liten. Men den som tror sig å være voksen nok til å styre land og rike, han må ikke åpent bekjenne at han hater foreldrene sine. Er han voksen nok til å styre, må han være voksen nok til å forstå. Og er han voksen nok til å forstå, så hater han ikke. Men slike som han, hater alt det de selv ikke har skapt, det er hemmeligheten. Han hadde ikke noe å si overfor foreldrene sine den gang de gjorde ham, det er det han er arg for.»

«Du snakker åpent når det gjelder Benito Mussolini?», smilte Sicilianeren.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta», svarte bonden..» (s.48, 49)