Ordførerens dikt: Den gamle pioner

INGEBORG REFLING HAGEN, DEN GAMLE PIONER OG 1. MAI

Det er naturlig i jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen å stoppe opp ved henne den 1. mai. Det mest nærliggende å ty til i denne forbindelse er boka «Den gamle pioner» (1937), der det første diktet, med samme navn som boka, dreier seg nettopp om 1. mai.

Ingeborg Refling Hagen var sterkt knyttet til arbeiderbevegelsen. I forordet til boka skriver hun: «Jeg ønsket å hilse mine kamerater med et dikt. Men diktet blev til flere dikt, og diktene blev til slutt ei bok..så tilegner jeg boka til min beste og kjæreste kamerat og venn, den norske arbeider.» (m.uthev.)

Jeg synes det er et fantastisk fint dikt, men det er for langt til å få plass i gjesteskribent-spalten. Jeg har derfor gjort det vanskelige valg å plukke ut fire vers. (Vers 3, 4, 5 og 6)

Den gamle arbeideren og foregangsmannen ligger syk, men lyden fra 1.mai-toget når den gamle pioner. Han ber ei lita datter-datter som er hos ham, åpne vinduet så han kan høre trommene og sangen. Men han vil også se toget; «Jeg vil krabbe meg til karmen..gi meg kjeppen! Jeg vil følge! Det er tungt å bli så krakastiv og støl».

Men hva som står på bannerne klarer han ikke å lese:

Kan du lese innskriften på bannerduken, Berte Marje?
«Bygge», står det bestefar, «bygge landet mitt»
Riktig ja! Men hør så fint dom synger,
sjå om jenteflokken holder tritt!
Blæs i horn og bærer silkefaner,
spee solskinnsrøster setter inn,
gjør den tunge Internasjonalen
til en jubelsang i strupen sin.

Se den kjempestore lerretsduken,
Berte Marje les!
Hvad står det der?
«Alderstrygd til alle som er utslitt»
Da blir itte jeg til byrde mer.
Det vi grudde verst for, blir det beste,
alderdommen blir en vakker kvileplass,
der vi sitter som en selvgod bas,
og ser på
nye arbeidsskiftet spenne sig for tidens tunge lass

Hei du! Der kjæm jord og sten og jernet og metallet.
Han som bærer fanen er’n Harald vår.
Der kjæm murera og elektrisiteten,
hør så seiersvisst som trommestikken` går.
Hører du den kjente melodien?
Gamle Frankriks vakre Marseillais?
Men hvad står det på den røde duken?
Skund dig, Berte Marje, skund dig, les!

«Hele folket vårt i arbeid!», står det, bestefar.
Tenkte jeg det itte, det er bra!
Å, slikt liv det blir i landet, Berte Marje.
Bare bestemor hadde levd i dag!
Sittet jemte oss og hørt på låta,
tenkt tilbake på de første slag.
Jeg fikk avskjed da jeg gikk i toget;
hu tok fatt da jeg var arbeidsløs,
slet seg ut for oss og for idéen
for å skaffe mig og mor din brød.

I Dagbladet for to uker siden kunne vi lese at «Corona-krisen vil sannsynligvis føre til den verste økonomiske krisa siden den store depresjonen på 1930-tallet». Vi er nok adskillig bedre rustet enn i det tiåret Ingeborg Refling Hagen skrev «Den gamle pioner», til å stå imot de verste økonomiske og sosiale utslag av pandemien. Men likevel er det i dagens situasjon viktigere enn noen gang å holde fast på 1. mai-budskapet, «ideen», som Ingeborg Refling Hagen så sterkt minner oss om i diktet: Ideen som må ligge til grunn når vi skal «bygge landet» etter pandemien. Ideen om sterke fellesskap, internasjonal solidaritet og arbeid til alle, som i neste omgang er en forutsetning for å sikre velferdsstaten slik vi kjenner den – bare slik vil vi kunne ta vare på den «nordiske modellen», med trygghet for arbeid, bolig, utdanning og helse, og der de eldre opplever «alderdommen som en vakker kvileplass».