Åpningsord ved kunstutstilling på Fredheim 19. januar

Til åpningen av Knut Oddvar Solbergs kunstutstilling på Fredheim i januar 2020 holdt Amund Røhr Heggelund en åpningstale som vi har fått lov til å gjengi her.

Først, må jeg få lov til å benytte anledningen til å si gratulerer! Jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen er i gang. Det er i år 125 år siden hun ble født og 100 år siden hun ga ut sin første bok. Ingeborgs betydning for Tangensamfunnet har vært stor. For meg, og alle andre som har vokst opp på Tangen, har Ingeborgs tekster, liv og virke vært en sentral del av kunnskapen vi har fått. Som en del av kulturmiljøet på Tangen fikk jeg innblikk i et menneske som viste mot, engasjement og tro på andre. Miljøet og arven Ingeborg har gitt Tangensamfunnet har bidratt til å samle oss – og det har skapt rom for ulikhet. Sentrale elementer i det jeg vil kalle et bærekraftig samfunn – at vi igjen må skjele til Ingeborgs utrettelige arbeid mot urettferdigheten er det ingen tvil om. I vårt eget samfunn og i storsamfunnet ser vi stadig gryende tendenser til at de kreftene Ingeborg kjempet i mot, vinner terreng og oppmerksomhet. 

Kunsten samler oss også, akkurat slik vi samles her, nå. Den demokratiserer ved å vise ulike virkeligheter og på den måten fungere som en motmakt, en kommentar til de etablerte demokratiske strukturene. Men, alt dette er funksjoner, verdifulle bieffekter av at vi som samfunn aksepterer at kunsten er viktig i seg sjøl.

Så, til en annen som på mange måter er her på grunn av nettopp Ingeborg Refling Hagen, nemlig dagens hedersgjest – Knut Oddvar Solberg. I programteksten står at ved hjelp av Ingeborgs tro på individet og på deg, så fikk du mot nok og vilje nok til å satse på kunsten din.  

På dine egne sider sier du at du etterstreber å være i en levende skapelsesprosess hvor alt kan skje. Bildet har blitt til ved at du har vært åpen for hva bildet til enhver tid har krevd. Dette tenker jeg er overførbart til det livet vi alle lever – akkurat slik ditt bilde blir til ved din åpenhet, formes livene våre av vår evne til å være åpne mot det som er både ukjent og annerledes.  

Jeg skal ikke begi meg inn i de kunstfaglig betraktningene, dit strekker ikke min kompetanse, men jeg har i forkant av denne åpningen latt meg fascinere og beundre av din evne til å fange både tilstand og handling i et abstrakt, men likevel svært tydelig kunstnerisk uttrykk.

Så, med disse orda erklærer jeg den første kunstutstillingen i jubileumsåret for Ingeborg Refling Hagen – nemlig Solbergs separatutstilling for åpnet.