”....intensiteten ligger i det psykogiske, blikket på det menneskelige, og hvordan dette er balansert i maleriet. Dette utforskes gjennom små variasjoner og gjentagelser. Arbeidene henter like mye inspirasjon fra klassisk malerkunst som samtidig fotokunst eller arthaus- filmer. I arbeidene har jeg også eksperimentert med en form for ”disseksjon” av selve motivet, ved en insisterende utforskning og repetisjon. Dette er samtidig en utforskning av maleriets muligheter og metoder. Hva skjer når man maler det samme motivet flere ganger? Hva skjer om man angriper det samme motivet på en annen måte eller med en annen metode enn den forrige, og hvordan påvirker dette uttrykket og opplevelsen av bildet? Hva skjer når disse blir satt sammen opp mot hverandre?” - Johannes Høie

”Johannes Høie undersøker den skjøre grensen mellom vold og omsorg i sine siste malerier. En ung gutt ser opp mot noe som ser ut som den sorteste natt. Ut fra mørket kommer to hender som hviler på hans hode, som for å velsigne ham. I et annet maleri gløtter en ung kvinne opp mot en person vi ikke får se. Også her kommer hendene ut fra ingensteds, bokstavelig talt selve intet, og legges betryggende på hennes hode. Sånn ser det i hvert fall ut ved første øyekast. Scenen gjentas, i forskjellige former og med ulike individer. Er det omsorg som vises? Eller kan det være noe annet? Samlet sett ber maleriene oss om å se etter ubehaget, også der det nesten er usynlig.” Kjetil Røed i Vårt Land 07.04.19