En gang på slutten av 1830-tallet sto en mann og stirret på et maleri på Nordre Skøyen hovedgård i Oslo. Bildet viste en blomsterbukett, malt i 1730 av den nederlandske kunstneren Jan van Huysum. Mannen som beundret motivet, var Henrik Wergeland.

Han går inspirert hjem og dikter. Kunstverket har gitt ham en sjelden opplevelse, og han fantaserer fram en fortelling om hvordan slike blomster og et slikt maleri kunne bli til. Dikteren kjente til Nederlands lange frihetskamp og ante nok at det på van Huysums tid fortsatt levde mennesker som hadde minner om den såkalte åttiårskrigen (1568-1648). Han forestiller seg at blomstene gjemmer på en historie om krigens brutalitet og menneskers lidelse. I 1840 ga han ut Jan van Huysums Blomsterstykke, en fabel om smerte, sorg og skjønnhet - og en av de vakreste tekstene fra den romantiske perioden i europeisk litteratur.

Hallvord Reiar Michaelsen Steen presenterer og framfører diktet.