Program

Høgskolen i Innlandet

Campus Hamar

Torsdag 23. september

9.00 – 9.15: Velkommen v/assisterende instituttleder ved Institutt for humanistiske fag Anne Skaret

9.15 – 10.00: Professor Frederike Felcht, Goethe-Universität Frankfurt: „Hun eiet ikke ord.“ Fattigdommens poetik i Ingeborg Refling Hagens Loke saar havre (1922)

10.00 – 10.40: Førsteamanuensis Kristian Lødemel Sandberg, Høgskolen i Innlandet: Når villhavren spreier seg. Om ugras og armod i Loke saar havre (1922)

Kaffe

11.15 – 12.00: Førsteamanuensis em. Eva Marie Syversen, Høgskolen i Innlandet: Bilder av kriser og sammenbrudd. Litterær ikonografi i Ingeborg Refling Hagens 1920-tallsromaner

12.15 – 13.00: Professor Christine Hamm, Universitetet i Bergen: Møtet med mørket: Ingeborg Refling Hagens Tre døgn på storskogen som arbeiderlitteratur

Lunsj

13.45 – 14.30: Professor Ole Karlsen, Høgskolen i Innlandet: Om lyrisk formgivning. Ingeborg Refling Hagens førkrigslyrikk i lys av samtidig norsk poesi

Fredag 24. september

Kaffe

10.15 – 11.00: Professor Per Olof Mattson, Stockholms universitet: «Nordism»: Ivar Lo-Johansson och Ingeborg Refling Hagen

11.15 – 12.00: Førsteamanuensis Elin Stengrundet, Høgskolen på Vestlandet: Ingeborg Refling Hagens Wergeland

12.15 – 13.00: Førsteamanuensis Inger-Kristin Larsen Vie, Høgskolen i Innlandet: Ingeborg Refling Hagens I natt red´n Henrik forbi (1958): En annerledes biografi for barn og unge

Lunsj

13.45 – 14.30: Professor Anne Skaret, Høgskolen i Innlandet: Det lesende barnet som motiv i Ingeborg Refling Hagens barnebøker om Mostu-barna

14. 45 – 15.30: Førsteamanuensis Silje Hernæs Linhart, Høgskolen i Innlandet: Ingeborg Refling Hagens Om Iliaden og Odysseen – gjennomgang ved hjelp av enkelte notater fra fangenskapet (1982): Mellom «lærerveiledning» og adaptasjon.

15.30: Avslutning

Om foredragene

Frederike Felcht: „Hun eiet ikke ord.“ Fattigdommens poetik i Ingeborg Refling Hagens Loke saar havre (1922)

Loke saar havre forbinder historien om et fattighus med historien om en ugift gravid kvinde, der føder sit barn i fattighuset og til sidst drukner sig selv og sit barn. Fattigdommen spiller en central rolle i teksten, men har indtil videre ikke været i forskningens fokus. I mit oplæg vil jeg vise, at Loke saar havre reflekterer poetiske problemer med hensyn til fremstillingen af fattigdommen. Jeg vil analysere, hvordan teksten henviser til relationen mellem socioøkonomisk status og magten over sproget, hvordan den stiller sin egen historie op mod den glemsel, der truer de fattiges historie, og hvordan den udvikler en virkningsfuld litterær form for at fremstille hvordan fattigdom føles, der går ud over den individuelle erfaring.

Christine Hamm: Møtet med mørket: Ingeborg Refling Hagens Tre døgn på storskogen som arbeiderlitteratur

De få som har beskjeftiget seg vitenskapelig med Ingeborg Refling Hagens romantrilogi Tre døgn på storskogen (1937-1939) har pekt på at teksten har mange lag. Den er derfor vanskelig å tolke. Verkets hovedperson, læreren som har søkt seg til en stilling i skogen, forvirrer seg dypere og dypere inn i dens mørke. Han blir tvunget til å søke ly for regn, vind, og tordenvær i ulike hus og hjem. Møtene med menneskene der åpenbarer for ham en verden av slit, hat, og fattigdom. Refling Hagen selv har pekt på at trilogien bør leses som en kommentar til den aktuelle verdenssituasjonen, og særlig til den politiske utviklingen i Tyskland. Andre har, som Ivar Lo-Johansson, understreket de gode beskrivelsene av skogsarbeiderlivet. Jeg vil her kombinere en realistisk, psykologisk og allegorisk beskrivelse, når jeg mener at møtene med skogens beboere først skremmer læreren, fordi han fornemmer dem som en murrende masse som fort kan komme utenfor kontroll. Først når han knytter bånd til enkeltpersoner og særlig to av småjentene, klarer han å relatere seg til arbeidernes mørke, og han gjennomgår en metamorfose.

Ole Karlsen: Om lyrisk formgivning. Ingeborg Refling Hagens førkrigslyrikk i lys av samtidig norsk poesi

I anmeldelsen «Norsk lyrik» (1916) tar Anders Krogvig for seg tre diktsamlinger av Alf Larsen, Einar Solstad og Arnulf Øverland. Felles for alle disse er at de ikke skriver norsk; «den nyere norske lyrik tilhører ‘den dansk-norske fælleslitteratur’». Dansken i Norge så vel som landsmålet er døde diktspråk, hevder Krogvig, og setter dette i motsetning til Kincks syn «på versets kunst»: Et dikt skal være «som et bryst der aander. Den bundne form er ikke en maskeradedragt til utleie. Den bundne form er ett med stoffet og blit til sammen med stoffet.» Lyrikkens mange bud i mellomkrigstida på å komme ut av den lyriske «konveniens» er så vel flerfoldige som litteraturhistorisk upåaktede, og i mitt innlegg vil jeg innledningsvis gi en karakteristikk av lyrikkens formale mangfoldighet for så å plassere Ingeborg Refling Hagens bud på hvordan samtidslyrikkens formelle utfordringer bør løses – med spesielt henblikk på hennes politiske dikt.

Silje Hernæs Linhart: Ingeborg Refling Hagens Om Iliaden og Odysseen – gjennomgang ved hjelp av enkelte notater fra fangenskapet (1982): Mellom «lærerveiledning» og adaptasjon.

Mitt foredrag skal være en studie av Refling Hagens «guider» til antikke epos og myter, med spesielt fokus på hennes gjengivelse av Homers Iliaden. Tekstene framstilles både via paratekstene, og kommentarer i selve teksten, som et arbeidsverktøy for litteraturformidlere som vil arbeide med disse fortellingene i barnehagen. Samtidig omtaler hun sine egne gjengivelser av eposene som en «barnebok», så det er åpenbart også å anse som adaptasjoner. Dermed vil jeg undersøke disse tekstene dels som formidlingsverkøy, dels som litterære adaptasjoner. I den forbindelse vil jeg lese dem i lys av Refling Hagens egne teorier om litteraturformidling til barn, samt teori om adaptasjoner av antikke og klassiske tekster med barn som målgruppe.

Per Olof Mattson: «Nordism»: Ivar Lo-Johansson och Ingeborg Refling Hagen

Under mellankrigstiden växte det fram ett livligt umgänge mellan nordiska kulturarbetare. Det fanns en föregångare i det moderna genombrottets Norden mot slutet av 1800-talet. Umgänget vägleddes i stora drag av föreställningar om det nordiska som en betydelsefull kulturell gemenskap med historiska rötter. Kontakterna och samarbetet blev intensivt under 1930-talet och stegrades under och efter andra världskriget när tankar om nordisk gemenskap aktualiserades ännu starkare genom yttre hot. Föreställningar om de nordiska länderna som syskon, bröder och systrar, i en i övrigt hotfull värld blev starka också i den litterära världen. Under andra världskriget kom dessutom många danska och norska författare till Sverige på flykt undan den tyska ockupationen. Ingeborg Refling Hagen höll sig kvar i Norge under andra världskriget men kom ändå att ingå i det nordiska sammanhanget. Ivar Lo-Johansson och konstnären Sven Erixson, kallad ”X:et”, begav sig, sannolikt i början av 1930-talet, till Norge för att ”bedriva något slags nordism”, som Lo-Johansson beskriver det i sina memoarer (Tröskeln, 1982; Frihet, 1985). En av de norska kulturarbetare som besöktes var Ingeborg Refling Hagen. Ett par år senare, att döma av Stockholmspressen i november 1934, anlände hon till Stockholm. Utan att meddela vare sig Lo-Johansson eller X:et hade hon hyrt Musikaliska akademien för uppläsning. Ivar Lo-Johansson skildrar uppläsningen i Tröskeln. Han hävdar att uppläsningen främst rörde Henrik Wergelands texter. Den beskrivningen stämmer inte med notiser om uppläsningen i Dagens nyheter och Svenska dagbladet. Jag har tidigare analyserat Lo-Johanssons speciella sätt att gestalta möten och umgänget med nordiska författarvänner (se Martin Andersen Nexø. Den nordiska arbetarlitteraturens pionjär, 2017) och det händer oväntade saker när Lo-Johansson gestaltar sin andel i det nordiska umgänget.

Ingeborg Refling Hagen kom att ingå i den ”nordism” som praktiserades av svenska författare under 1930– och 1940-talet. Jag ska försöka precisera vad som händer när Lo-Johansson utövar ”nordism” i förhållande till hennes författarskap och person. Utgångspunkten är Lo-Johanssons skildringar av Ingeborg Refling Hagen mot bakgrund av deras brevväxling och annat material som tidningspressen.

Kristian Lødemel Sandberg: Når villhavren spreier seg. Om ugras og armod i Loke saar havre (1922)

I folkeleg overtru har ein oppfatta varmeflimmeret om våren som lysflimre-vetten Loke som sår villhavre. Denne overtrua vil danne innfallsvinkelen for å diskutere armodsframstillinga i Ingeborg Refling Hagens roman Loke saar havre (1922). Der fungerer uttrykket i tittelen som ein metafor på auksjonen av fattigfolk til bøndene som byr minst. Dei som er nedst på rangsstigen i soknet, blir spreidde for alle vindar, som om dei var ugras, med fattigfuten Per Lokobakken som auksjonarius (altså Loke som sår). Ved å analysere fram to perspektiv på armoda i romanen, høvesvis armoda som uunngåeleg (med overtru som forklåring på lidinga) og armoda som sosialt konstruert (reprodusert gjennom auksjonen av fattigfolk), er målet å diskutere i kva grad Loke saar havre ber med seg ein sosial kritikk, eller om det først og fremst er overtru som historisk forståingsramme for armoda som blir tematisert.

Anne Skaret: Det lesende barnet som motiv i Ingeborg Refling Hagens barnebøker om Mostu-barna

I Ingeborg Refling Hagens bøker om barna fra Mostua (Vi må greie oss selv, 1934, Verden er så stor så stor, 1935, Ingen penger, ingen billett, 1936, og Skole og gode dager, 1938) spiller lesing og formidling av litteratur og muntlig tradisjonsstoff en viktig rolle. Dette foredraget vil utforske det lesende barnet som motiv i denne bokserien. Inspirert av den materielle vendingen i nyere barnelitteraturforskning og den såkalte «return to the body» (Nikolajeva, 2016) settes et særlig fokus på den lesende barnekroppen. Margaret Mackey (2017) hevder at den lesende kroppen alltid er situert i en spesifikk kontekst, og at det lesende barnets «embodiedness» påvirker den meningsskapende prosessen og litteraturopplevelsen. Med dette som utgangspunkt vil jeg utforske et utvalg lese- og formidlingssituasjoner i bøkene, med vekt på følgende spørsmål: Hva karakteriserer Mostu-barna når de leser, og hva kan deres «embodiedness» i lesesituasjonene fortelle om deres forhold til litteratur?

Elin Stengrundet: Ingeborg Refling Hagens Wergeland

Det er ingen hemmelighet at Ingeborg Refling Hagen var sterkt opptatt av Wergeland og også viktig for formidlingen av forfatterskapet. Ikke desto mindre er Refling Hagen kun sporadisk nevnt i forskningen som konsentrerer seg ulike konstruksjoner av Wergeland.

At Refling Hagens Wergeland ikke er blitt større oppmerksomhet til del, kan kanskje skyldes måten man har tenkt om hennes arbeid på. Selv om Sigurd Aarnes (1991) riktignok gir enkelte karakteristikker i studien som nettopp omhandler ulike bilder av Wergeland, kaller han også Refling Hagen og Suttung-bevegelsen for «et avgrenset miljø» (137) og mener at bevegelsen utgjør en representant for «mer halv-privatiserte former for Wergeland-kultus» (112). I mitt innlegg vil jeg undersøke hvilket Wergeland-bilde Refling Hagen konstruerer, og jeg vil plassere dette overfor den større forskningstradisjonen. På den måten ønsker jeg å gjøre det såkalte «halv-private» bidraget til en tydeligere del av Wergeland-resepsjonen.

Eva Marie Syversen: Bilder av kriser og sammenbrudd. Litterær ikonografi i Ingeborg Refling Hagens 1920-tallsromaner

Ingeborg Refling Hagen har blitt omtalt som en bildedikter i slekt med ekspresjonismen i malerkunsten. I 1920-tallsromanene kommer dette til syne ved at den episke sammenhengen ofte oppløses i historiske tablåer, episodiske forløp og ekfraser som framstiller menneskets utsatthet i en verden løsrevet fra tradisjonelle holdepunkter. I dette foredraget vil Syversen undersøke enkelte karakteristiske trekk ved denne ikonografien.

Inger-Kristin Larsen Vie: Ingeborg Refling Hagens I natt red´n Henrik forbi (1958): En annerledes biografi for barn og unge

Jeg utforsker Ingeborg Refling Hagens tekst I natt red´n Henrik forbi. Tekstenbestår av 12 korte kapitler med anekdotiske beskrivelser av Henrik Wergelands møter med fattigfolk i ei lita bygd. Jeg undersøker hva er det som gjør I natt red´n Henrik forbi til en biografi for barn og unge i lys av nyere forskning på biografiske og hagiografiske fremstillinger innenfor barnelitteraturfeltet, og hva som karakteriserer Ingeborg Refling Hagens biografiske fremstilling av Henrik Wergeland. Sentrale poeng i min nærlesing er at teksten inneholder flere karakteristiske sjangertrekk gjennom de beskrivende anekdotene som bidrar til en flatterende fremstilling av den biograferte. Samtidig utfordrer teksten den tradisjonelle barnebiografien fordi barneleserens tilgang til informasjon om den biograferte skjer først og fremst gjennom beskrivelser av vanlige folks møter med Wergeland.