Forfattere som ble lest i årene 1969 til 1984

Denne listen er redigert etter nasjonalitet og fødselsår. Den er derfor ikke på noe vis hierarkisk. Enkelte forfattere, som de store epikerne Dickens, Hugo og Dostojevski, ble lest omtrent årvisst og gjerne med de fleste verk. Andre ble det bare lest et enkelt verk av, som Kidde (Helten) og Hemmer (Gehenna og lysstrålene), og likevel ble de regnet som sentrale. Lyrikere ble gjerne lest for ett dikts skyld.

For å utfylle bildet vil denne listen få to tillegg, det ene omhandler et leseår, det andre foreslår noen strategier for å lese på Fredheim-måten.

Norske forfattere

Petter Dass (1647 – 1707)

Ludvig Holberg (1684 – 1754)

Henrik Wergeland (1808 – 1845)

Camilla Collett (1813 – 1895)

Henrik Ibsen (1828 – 1906)

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910)

Jonas Lie (1833 – 1908)

Kristian Elster d.e. (1841 – 1881)

Amalie Skram (1846 – 1905)

Arne Garborg (1851 – 1924)

Gunnar Heiberg (1857 – 1929)

Hans Aanrud (1863 – 1953)

Hans E. Kinck (1865 – 1926)

Tryggve Andersen (1866 – 1920)

Regine Normann (1867 – 1939)

Nini Roll Anker (1873 – 1942)

Ragnhild Jølsen (1875 – 1908)

Ingeborg Refling Hagen (1895 – 1989)

Torborg Nedreaas (1906 – 1987)

Alf Prøysen (1914 – 1970)

Aslaug Høydal (1916 – 2007)

Milada Blekastad (1917 – 2003)

Hans Børli (1918 – 1989)

Aslaug Groven Michaelsen (1926 – 2017)

Stein Mehren (1935 – 2017)

Karin Sveen (1948 – )

Kaj Skagen ( 1949 – )

Norske folkeeventyr samlet av P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe

Danske forfattere

Johannes Ewald (1743 – 1781)

Steen Steensen Blicher (1782 – 1848)

Bernhard Severin Ingemann (1789 – 1862)

Hans Christian Andersen (1805 – 1875)

Søren Kierkegaard (1813 – 1855)

Holger Drachmann (1846 – 1908)

Harald Kidde (1878 – 1918)

Jens Peter (I.P.) Jacobsen (1847 – 1885)

Henrik Pontoppidan (1857 – 1943)

Herman Bang (1857 – 1912)

Jeppe Aakjær (1866 – 1930)

Martin Andersen Nexø (1869 – 1954)

Svenske forfattere

Carl Jonas Love Almquist (1793 – 1866)

Victor Rydberg (1828 – 1895)

Selma Lagerlöf (1858 – 1940)

Gustaf Fröding (1860 – 1911)

Gustav Hedenvind-Eriksson (1880 – 1967)

Martin Koch (1882 – 1940)

Ivar Lo-Johansson (1901 – 1990)

Finske forfattere

Johan Ludvig Runeberg (1804 – 1877)

Zacharias Topelius (1818 – 1898)

Jarl Hemmer (1893 – 1944)

Russiske forfattere

Aleksandr Pusjkin (1799 – 1837)

Nikolaj Gogol (1809 – 1852)

Ivan Turgenjev (1818 – 1883)

Fjodor Dostojevskij (1821 – 1881)

Nikolaj Leskov (1831 – 1895)

Anton Tsjekhov (1860 – 1904)

Greske forfattere

Homer (rundt 800 f.Kr.)

Aiskylos (ca 525 – 455 f.Kr.)

Sofokles (ca 497 – 406 f.Kr.)

Evripides (ca 480 – 406 f.Kr.)

Platon (428 – 3 f.Kr.)

Gresk mytologi gjennom mytehåndbøker

Italienske (og romerske) forfattere

Vergil (70 f.Kr. – 19 e.Kr.)

Boethius (ca 480 – 524)

Dante Alighieri (1265 – 1321)

Francesco Petrarca (1304 – 1374)

Giovanni Boccaccio (1313 – 1375)

Niccolò Machiavelli (1469 – 1527)

Ludovico Ariosto (1474 – 1533)

Michelangelo Buonarroti (1475 – 1564)

Torquato Tasso (1544 – 1595)

Fra Israel:

Jødiske eventyr og sagn

Det gamle testamente

Det nye testamente

Fra den arabiske kulturkretsen:

Tusen og én natt

Franske forfattere

Moliére (1622 – 1673)

Jean Racine (1639 – 1699)

Honoré de Balzac (1799 – 1850)

Victor Hugo (1802 – 1885)

Edgar Quinet (1803 – 1875)

Romain Rolland (1866 – 1944)

Jean Giraudoux (1882 – 1944)

Jean Anouilh (1910 – 1987)

Spanske forfattere

Miguel de Cervantes (1547 – 1616)

Lope de Vega (1562 – 1635)

Pedro Calderon de la Barca (1600 – 1681)

Tsjekkiske forfattere

Jan Amos Komensky (1592 – 1670)

Karel Capek (1890 – 1938)

Det ble også arbeidet med tsjekkisk åndshistorie gjennom Milada Blekastads bøker, og tsjekkiske eventyr oversatt av Blekastad.

Ungarske forfattere

Imre Madách (1823 – 1864)

Tyske forfattere

Johann Wolfgang von Goethe (1749 – 1832)

Friedrich Schiller (1759 – 1805)

Heinrich von Kleist (1777 – 1811)

Dessuten Nibelungenlied og eventyr fra brødrene Grimms samlinger

Engelske forfattere

William Shakespeare (1564 – 1616)

John Milton (1608 – 1674)

John Bunyan (1628 – 1688)

Elizabeth Barrett Browning (1806 – 1861)

Alfred Tennyson (1809 – 1892)

Robert Browning (1812 – 1889)

Charles Dickens (1812 – 1870)

Emily Brontë (1818 – 1848)

George Eliot (1819 – 1880)

Frederic Farrar (1831 – 1903)

George Bernard Shaw (1856 – 1950)

Arnold Toynbee (1889 – 1975)

Dessuten Beowulf-kvadet og Arthur-sagnene

Skotske forfattere

James Macpherson (1736 – 1796)

Robert Burns (1759 – 1796)

Thomas Carlyle (1795 – 1881)

Forfattere fra USA

Henry Wadsworth Longfellow (1807 – 1882)

Edgar Allan Poe (1809 – 1849)

Harriet Beecher Stowe (1811 – 1896)

Et leseår på Fredheim

Av Mette Elise Nordrik

I august 1978 flyttet jeg til Fredheim. Endelig var det min tur til å være en del av kulturarbeidet som foregikk i Ingeborg Refling Hagens hjem. Der bodde det allerede mange andre ungdommer som var engasjerte i litteratur, teater, musikk og billedkunst. Vi samlet oss hver morgen til høytlesning av klassisk europeisk litteratur som Ingeborg valgte ut. Mens en leste høyt, arbeidet vi andre med enten å lage bøker eller å lage ulike deler til blomstene som vi brukte til blomstertoget 17 juni på Tangen når vi feiret Wergelands store forfatterskap. Når alle dagens ulike oppgaver var gjort, samlet vi oss igjen i stua på Fredheim med arbeid vi kunne gjøre mens vi lyttet til de neste kapitlene i boken vi holdt på med.

Ved siden av morgen og kveldslesning for oss som bodde fast på Fredheim, deltok vi også i andre aktiviteter som gjorde oss kjent med litteratur eller musikk. I forbindelse med det vi arbeidet med på Suttungteateret leste vi og øvde inn selve skuespillet, men vi leste også tilleggslitteratur som var relevant i forhold til stykket vi arbeidet med. Vi hadde dessuten Suttung hver torsdag på Fredheim med barnegruppe først, innøving av dikt i ulike grupper og felleslesning til slutt. Vi hadde også et eget lite kor som øvde inn litt forskjellig flerstemte sanger, og vi hadde konserter bla i Orgelhuset til Eivind Groven.

Mitt første år på Fredheim var begivenhetsrikt. Allerede første uken jeg bodde der, kjøpte jeg meg en stor bok hvor jeg kunne notere alt vi leste og i hvilken sammenheng. Ingeborg snakket ofte om temaene og/eller skikkelsene i fortellingene vi leste, og hun henviste til andre forfattere som hadde skrevet om de samme temaene.

I dette vedlegget har jeg brukt boken min fra første året på Fredheim til å gi en oversikt over alt vi leste fra august 1978 til juli 1979. Jeg håper dette kan gi et godt bilde av den store variasjonen av litteratur som Ingeborg valgte for oss og som hun syntes det var viktig for oss å kjenne til.

De som bodde på Fredheim dette året var: Louise og Gustav, søsken av Ingeborg. Ungdom som bodde der (helt eller delvis) fast var: Sigrid Salen, Anne Jorunn Kydland, Marit Sauge, Richard Sydness, Frode Kayser, Tore Lahn, Dag Leversby, Hildegunn Spjøtvoll, Terje Reinertsen og Mette Elise Nordrik. I tillegg var det mange som pendlet mellom universitet / kunstutdanning i Oslo og Tangen i helgene i forbindelse med teateret.

Litteratur vi arbeidet med på teateret 1978 – 1979

Sommeren 1978 var jeg med på teaterleir hvor vi jobbet med «Mot Karneval» av Hans E. Kinck. Vi leste også utdrag av «Renessansemennesker» og «Italienere» av Hans E. Kinck på den samme teaterleiren. Teaterleiren var starten på arbeidet med å sette opp dette store stykket.

Arbeidet med å øve inn «Sankthans-natten» av Henrik Ibsen hadde allerede holdt på en god stund, og i september og oktober 1978 var det forestillinger på Samfunnshuset på Tangen.

I oktober denne høsten var det også prøver på «Medeia» av Evripides på teateret.

Våren 1979 ble Faustina Strozzi av Jonas Lie oppført på Suttungteateret.

Litteratur vi arbeidet med torsdagene på Suttung på Fredheim

Hver torsdag var Fredheim åpent også for folk som ikke bodde på Fredheim fast. De fleste var med i teateret, men bodde ikke lenger på Fredheim. Vi startet med barna først, deretter var det øvelser i ulike grupper, og til slutt var det felles lesning i stua.

Høsten 1978 var jeg med i gruppen som øvde inn diktet «Slaget ved Solferino» av Ingeborg. Alle i gruppen lærte seg hele diktet. Vi snakket om den historiske hendelsen som lå bak, og Sigrid Salen instruerte oss slik at vi kunne fremføre hele diktet sammen. Etter at vi var ferdige med Solferino-diktet begynte vi å øve inn Menneskerettighetene.

Senere øvde vi inn «Familien» av Ingeborg, «Svalen», «Norges Frihetsdag» og utdrag fra «Det befridde Europa» og «Den engelske Los» av Henrik Wergeland.

Jeg var også med i Ingeborg sin gruppe, og her fikk jeg først øve inn «Ingegjerd Olavsdatters brudeferd» av Ingeborg, og litt senere på høsten Kvite Kristi av Ingeborg. I vårhalvåret fikk jeg flere utdrag fra Jan van Huysums blomsterstykke.

Felles-lesning som avsluttet torsdags Suttung

«På Rindalslægret» – Hans E. Kinck

”Driftekaren” – Hans E. Kinck

«Den Gyldne lenke» – Aslaug Groven Michaelsen (Utdrag)

«Agilulf den vise» – Hans E. Kinck

«På Ekrenes gård» – Hans E. Kinck

«Lisabettas brødre” – Hans E. Kinck

«Den siste gjest» – Hans E. Kinck

Kongedramaer – Shakespeare («Kong Lear», Rickard den 3.», «Henrik den 4.»)

«Kjøpmannen i Venedig» – Shakespeare

«Et vintereventyr» – Shakespeare

«Livet er en drøm» – Calderon

«Lille Eyolf» – Henrik Ibsen

Morgen og kveldslesning på Fredheim høst 1978 – sommeren 1979

Vi startet og avsluttet dagen med felleslesning. I mine notater har jeg skrevet ned hva vi leste og når vi leste det. Listen under er ikke helt kronologisk, men ikke så langt ifra.

«Menneskenes sak» – Milada Blekastad

«Helten» – Harald Kidde

«De elendige» – Viktor Hugo

«Mannen som ler” – Victor Hugo

«Havets arbeidere» – Victor Hugo

«Juleeventyr» – Charles Dickens

«Klokkene» – Charles Dickens

«Strenge tider» – Charles Dickens

«Fårekyllingen ved arnen» – Charles Dickens

«Et julekvad i prosa» – Charles Dickens

«Johannesevangeliet» – Bibelen

«Nattevakten» – Henrik Pontoppidan

«Gauken grå» og «Fele-Åsmund»»- to noveller av Hans E. Kinck

«Bryllupet i Genua» – Hans E. Kinck

”Brand” – Henrik Ibsen

”Kong Johan” – Shakespeare

“1793” – Victor Hugo

“De to byer” – Charles Dickens

“Notre Dame de Paris” – Victor Hugo

”Brødrene Karamasov” – Dostojevski

“Törnrosens bok” – Almqvist (utdrag)

“Det tapte paradis” – Milton (innledningen)

”Mennesket» – Henrik Wergeland (utdrag)

«Det blir ikke noen Trojanerkrig» – Jean Giraudoux

Wergelands prekener – Henrik Wergeland

«Fra en forfatters dagbok“– F. Dostojevski

«Pushkins tale» – F. Dostojevski

«Apostelen Johannes og Anti-Krist» – Farrar (utdrag)

«Idioten» – F. Dostojevski

«De salige” – Harald Kidde

“Møllen ved Floss” – George Elliot

«Adam Bede» – George Elliot

«Amtmandens Døtre» – Camilla Collett

Forelesningsrekke på Folkeuniversitetet på Hamar

Alle vi som bodde på Fredheim, fikk tilbud om å følge en forelesningsrekke på Folkeuniversitetet som Aslaug Groven Michaelsen holdt. Eksempler på forfattere som Aslaug hadde valgt ut til sin forelesningsrekke var:

• Salmedikting i Danmark / Norge
• Dag Solstad
• Alf Prøysen
• Petter Dass
• Arne Garborg (Haugtussa)
• Henrik Ibsen (Byggmester Solnes)
• Selma Lagerløf
• Karin Boye

Eventyr og fortellinger som vi leste med barna

Vi leste eventyr og fortellinger for barna litt tilpasset alder og det de ville høre. Eksempler på bøker vi brukte:

Æsops fabler

Asbjørnsen og Moe

Brødrene Grimm

H.C. Andersens eventyr

Selma Lagerløfs legender

Alf Prøysens fortellinger

Dagene på Fredheim var rammet inn av lesing og litteratur. Ofte snakket Ingeborg om det vi leste, og hvordan vi kunne finne de samme temaene hos andre forfattere. Hun snakket også en del om hendelser fra krigen og betydningen av litteraturen hun hadde blitt kjent med i barndomshjemmet. Hun skrev andre del av selvbiografien sin «Gnister i mørket» dette året.

Helgene var konsentrert om teaterstykkene som stod på planen, og mange kom reisende fra Oslo for å bidra med praktiske ting og/eller stå på scenen.

Torsdag-Suttung var en møteplass for alle som ville være en del av kulturarbeidet til Ingeborg, små og store. Felles lesning kunne variere, men var som oftest skuespill.

Visst hadde jeg lest mye før jeg kom til Fredheim også, men tiden der åpnet opp kjennskapet til vår felles europeiske kulturarv på en helt ny måte for meg.

Mette Elise Nordrik

Oslo, september 2022

Å lese på “Fredheim-måten”

Vil man lese på Fredheim-måten hjemme hos seg selv, er det flere veier å velge.

Man kan tenke “Dostojevski!” Og da leser man alt man finner av Dostojevski, oversatt. Eller “Dickens!” eller “Hugo!”

Man kan gå til Ingeborg Refling Hagens “Livsfrisen”, de fire første bindene. Der har Ingeborg Refling Hagen vist hvordan hun søkte støtte i verdenslitteraturen når hun skulle forstå en menneskeskjebne fra skogbygda eller flatbygdene på Hedmark. Så leser man de verkene som blir nevnt i “Livsfrisen”, og ved utgangen av bind IV har man lest atskillig.

Eller man kan starte for eksempel med Homers Iliaden. Man leser om heltene som sloss ved Troja, og sørger med Andromake over Hektor. Så leser man Trojanerinnene av Evripides for å forstå kvinnenes skjebne etter en krig, og går videre til Orestien av Sofokles for å lære om Agamemnons skjebne ved hjemkomsten. Odyssevs brukte ti år på å komme hjem, så da leser man Homers Odysseen. Men hva skjedde da Troja falt? Man leser Vergils Aeneiden. Der finner man fortellingen om den trojanske hest, og om Dido og Aeneas. Vergil var Dantes store inspirator. Veien er nå kort til Dantes Guddommelige komedie. Nå er antagelig et leseår fullført, mens man hele tiden har hatt mytehåndbøkene for hånden for å skjønne hvem de egentlig var, disse gudene som styrte sine greske og trojanske helter.

Og som alltid, inspirasjonen til videre lesing, tilbake i tid, eller frem i tid, den kommer.

Alt dette kan man klare på egen hånd, men finner man to eller tre likesinnede og leser høyt, så er det lettere.