Ingeborg og Ossietzky

Stange-ordfører Nils Røhne fortsetter å velge ut og kommentere dikt og tekster av Ingeborg Refling Hagen. Her skriver han om boka «Utenfor balkongen» (1936).

«TREET KJENNER JEG PÅ FRUKTA, OG LORTEN KJENNER JEG PÅ LUKTA»

(Ingeborg Refling Hagen i «Utenfor balkongen»)

1936: Ingeborg Refling Hagen får diktergasje og Carl von Ossietsky får utdelt Nobels fredspris.

På Ingeborg Reflings Hagens forlag, Aschehoug, utga Hallvard Rieber-Mohn i 1974 boka «Ossietzky – En studie i sivilt mot».

Fredsprisutdelingen til Carl von Ossietzky vakte stor oppsikt i samtiden. «To ganger har debatten nærmet seg stormende vindstyrke ute og hjemme: I 1936, da fredsprisen (for 1935) ble tildelt den tyske pasifist og journalist Carl von Ossietzky, og i 1973 da den tilfalt fredsforhandlerne for våpenstillstand i Vietnam, Henry Kissinger og nord-vietnameseren Le Duc Tho.» (Rieber-Mohn, s. 7)

Da tildelingen til Ossietzky var et faktum, så skrev Aftenposten følgende: «..Nobelkomiteen har sikkert valgt etter beste skjønn og overbevisning. Det ville være meget beklagelig om Tyskland så en demonstrasjon mot dets statsform (nazismen) i den stedfunne utdeling..» (Rieber-Mohn s. 16) Stortingets president, Carl Joachim Hambro var svært misfornøyd med hvordan Nobel-komiteen hadde håndtert saken, i Koht og Mowinckels fravær fra komiteen, da de ga prisen til Ossietzky. (Controversies and Criticisms, Øyvind Tønnesson, Nobelprize.org Peace Editor, 1998 – 2000)

Størst oppmerksomhet vakte den verdensberømte forfatter Knut Hamsun da han angrep Ossietzky (som satt i konsentrasjonsleir) og Nobelkomiteen i både «Aftenposten» og «Tidens Tegn»: «..Denne eiendommelige Fredsven tjener nu sin Fredsidé ved at være permanent «ubekvem» mot Myndigheterne i sit Fædreland!..Hva vil han ? Er det den tyske opprusting han nu som fredsvenn vil demonstrere mot? Så denne tysker heller at hans land lå knust og nedverdiget blant landene, prisgitt fransk og engelsk nåde?».

Hamsun fikk svar på tiltale: «..Vi beklager at Knut Hamsun finner det tilbørlig å ta til orde mot en forsvarsløs og målbundet fange til fordel for et enemektig politisk styre..» Svaret var undertegnet av 33 norske forfattere, blant annet – jeg hadde nesten sagt selvsagt, av Ingeborg Refling Hagen. (Den norske forfatterforening gjennom 50 år, s. 457)

Ingeborg Refling Hagen var i åndelig forstand i slekt med Ossietzky. Hele hennes liv er også «en studie i sivilt mot». Der Ossietzky utfordret Hitlers nazi-Tyskland gjennom tidsskriftet «Weltbuhne», var Ingeborg Refling Hagen med å starte den illegale «Jøssingposten».

Og samme året som Ossietsky får fredsprisen, og som en følge av dette at «Hitler forbød tyske statsborgere å motta Nobelpriser for all framtid» (Rieber-Mohn s. 22), får Ingeborg Refling Hagen som den andre og yngste kvinnelige forfatter i historien, diktergasje av det norske Storting. (Med 81 mot 48 stemmer) Det er interessant at det kan trekkes noen paralleller mellom diskusjonen om Nobelkomiteens fredspris til Ossietzky og diskusjonen om diktergasje til Ingeborg Refling Hagen.

Det var blant annet boka «Utenfor balkongen» som ble trukket fram og brukt mot at Ingeborg Refling Hagen skulle få diktergasje . Boka gir et uhyggelig bilde av fascismens frammarsj i Italia, og av hvordan Mussolini benyttet mafiaens folk og kontaktnett i sin maktkamp.

Carl Joachim Hambro raste mot tildelingen, og kritiserte bøkene hennes i avisene. Hun var kontroversiell politisk, og i boken Utenfor balkongen fra 1936 hadde hun, ifølge kritikerne, fornærmet et annet lands statsoverhode (Mussolini).

Stortingsrepresentant for Bondepartiet, Erling Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson, sa i sitt innlegg: «Jeg synes ikke at det vitner om en riktig tankegang, når man er gjest i et land og så kommer hjem og snur sig mot det land med kritikk som hun har gjort», men han la til at «hun er like fullt et stort geni», og stemte for diktergasje. Sven Svensen (H), fulgte sin formann Carl J. Hambro, viste bl.a. til «Aftenposten» og framholdt at «det neppe er et heldig tidspunkt man har valgt til å komme med forslag om dikterlønn til Ingeborg Refling Hagen i samme øyeblikk som hun har skrevet en bok som «Utenfor balkongen». Jeg kan ikke være med på å anbefale den diktergasje.» (Stortingets forhandlinger, 1936)

Kritikerne av fredsprisen til Ossietsky ville ikke fornærme Hitlers Tyskland. Kritikerne av diktergasje til Ingeborg Refling Hagen ville ikke fornærme Mussolinis Italia. Men de vant ikke fram – Ossietsky fikk fredsprisen og Ingeborg Refling Hagen fikk sin diktergasje, samme år i 1936. Ossietsky døde to år etterpå, mens Ingeborg Refling Hagen på mange måter førte Ossietzkys verdier og kamp videre gjennom sitt motstandsarbeid under andre verdenskrig.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta»

Et lite utdrag fra «Utenfor balkongen»:

«..Mener du at Benito Mussolini støtter mafian og camorran?»

«Hvor har han ellers lært håndverket sitt? Han kan det der. Og han kjenner og benytter sig av det i stor stil slik som embetsfolk har gjort det i mannsaldre nå. Han er socialistenes verste fiende»

«Han var jo socialist.»

Bonden spyttet. «Han var «Benito», var han, og han er «Benito», og han blir aldri a’ent enn «Benito». Jeg kjenner folk av den typen der: «Hatt det vondt da han var liten», bonden gjeipet. «Går og klager på foreldrene sine og er hatefull. En onge kan godt være hatefull, en voksen også, hvis han ikke har mere vett og ikke kan fri sig fra det som såret ham da han var liten. Men den som tror sig å være voksen nok til å styre land og rike, han må ikke åpent bekjenne at han hater foreldrene sine. Er han voksen nok til å styre, må han være voksen nok til å forstå. Og er han voksen nok til å forstå, så hater han ikke. Men slike som han, hater alt det de selv ikke har skapt, det er hemmeligheten. Han hadde ikke noe å si overfor foreldrene sine den gang de gjorde ham, det er det han er arg for.»

«Du snakker åpent når det gjelder Benito Mussolini?», smilte Sicilianeren.

«Treet kjenner jeg på frukta, og lorten på lukta», svarte bonden..» (s.48, 49)